Start InDesign uten å åpne noen dokumenter.

1. i toppmenyen, gå til:
Edit > Keyboard Shortcuts > Set: [Default Norwegian]
Trykk OK

Denne sier seg litt selv, men nå kan du altså bruke Cmd + for å forstørre og Cmd – for å forminske.

2. i toppmenyen, gå til:
InDesign > Preferences > Dictionary
> Language: Norwegian
> Double Quotes: «»
Trykk OK

Veldig viktig, sidne vi bruker gåsøyner i Norge, og ikke engelske hermetegn. I tillegg påvirker språket hvilke regler som brukes for å dele ord riktig.

3. i toppmenyen, gå til:
InDesign > Preferences > Autocorrect
Language: Norwegian
Trykk OK

NB! Trenger importering av en norsk ordliste, men fortsatt verdt å gjøre.

3. i toppmenyen, gå til:
Layout > Margins and Colums
> Top, Bottom, Inside, Outside: 15 mm (15 + Tab)
> Gutter: 5 mm
Trykk OK

4. i toppmenyen, gå til:
Object > Text Frame Option
> Gutter: 5 mm

Generelt kan du sette flere innstillinger til hele tall, og dermed norske millimetermål, men dette kommer an på hva du vil oppnå og hvilke mål trykkeriet du skal sende dokumentene dine til bruker.

5. Sett Work Space til Advanced

6. trykk på Paragraph Styles for å få frem fane-boksen. Klikk på høyre hjørne i boksen for å få frem menyen. Velg så:
Style Options… > Advanced Character Formats
> Language: Norwegian
Trykk OK

7. i toppmenyen, huk av:
Window > Application Frame

Dette gjør at du får en grå bakgrunn i programmet, og slik rydder opp bakgrunnen som fort blir ganske kaotisk uten dette.

Nå har du satt de fleste innstillingene du trenger for norsk oppsett globalt, slik at det vil være i effekt på alle nye dokumenter du oppretter. Merk at gamle dokumenter ofte vil ha lagret visse ting fra det gamle oppsettet, slik som engelsk orddeling, og det må du rette manuelt for hvert dokument.

NB! Denne guiden er hovedsaklig for Mac-brukere, men vanligvis brukes Cmd på Mac akkurat som Ctrl på PC.

Med «Fern-brett» på brevet trenger du ikke konvolutt, og denne typen bretting passer fint til vanlige A4-ark. Det går til og med an å sende det uten forsegling, men brevet er jo selvsagt penest med.

Skriv brev på den ene siden av arket – gjerne noe pent med kalligrafi, eller med skaft, splitt og blekk slik som i gamle dager – men la den andre siden være blank. Pass bare på å bruke godt papir, gjerne tegnepapir. Kopipapir er litt i tynneste laget, men det kan til nød gå. Så er du klar til gjøre første brett.

Følg anvisningene, så er du på god vei. Bare pass på at den første bretten er så rett som mulig og skjuler det du har skrevet. X-en indikerer hvor du skal brette mot.

Brett øvre og nedre del av arket slik at de møtes på midten.

Snu arket og brett en flik ned på hver side, der de to første brettene møtes.

Brett så den oppstikkende trekanten ned.

Så bretter du underdelen opp, slik at den går litt over spissen på trekanten.

Merk stedet hvor underdelen krysser trekanten, og brett en flik ned og bak på hver side.

Dytt så trekanten nedi underdelen.

Og det var det! Så gjenstår det bare å skrive adressen foran.

Nå sitter trekanten godt nok på plass til at du kan bruke brevet til ting som invitasjoner, men skriver du et brev som skal i posten, bør du uansett forsegle brevet. Her gjør signetsegl i rød voks seg ekstra godt.

Som du skjønner er det ikke plass til mer enn en side brev her, men i riktig gamle dager var det heller ikke vanlig å skrive særlig mer på grunn av at det kostet ekstra for hvert ark man sendte. I tillegg var ikke papir på langt nær så lett å oppdrive som i dag, og man laget det gjerne selv fra grunnen av.

Foto og illustrasjoner: Kebman

Overordnet syntaks

Engelsk: selectors {declarations}
Norsk: velgere {deklarasjoner}

CSS består av velgere og deklarasjoner. Velgeren består av de  HTML-elementene man ønsker å velge. Deklarasjonene består av de designforandringene man ønsker å gjøre på valgte element, avgrenset av krøllparenteser.

HTML-elementer man kan velge er alle taggene, samt visse attributter og pseudoklasser.

Underordnede HTML-elementer arver design laget for overordnede HTML-elementer, så gjør du tekstfargen til body rød, vil også tekstfargen til p og h1 bli rød.

Generell syntaks

Engelsk: selector {property: value;}
Norsk: velger {egenskap: verdi;}

Som du kan se består hver deklarasjon av en egenskap og en påfølgende verdi. Hver deklarasjon skal avsluttes med semikolon.
Det finnes mange egenskaper du kan forandre design til. Farge (color) er bare én av dem. Sjekk ut W3Schools for mer om det.

Eksempel

h1, h2 {color: red; font-family: verdana, sans-serif;}

Her er elementene h1 og h2 valgt. Deretter er egenskapene «farge» (color) og «font familie» valgt og gitt en nye verdier. Som du ser kan man velge flere HTML-elementer, og velge flere egenskaper man gir nye designverdier.

Krøllparentes

På Mac trykker du shift+alt+( for å få krøllparentesen {. På PC trykker du AltGr+(.

NB! CSS skrives på American English, og derfor brukes f.eks egenskapen color (am. eng.) og ikke colour (brit. eng.).

Et problem med Apples Optical Flow-teknologi er at den ikke gjør noe med originalrammene. Har du skutt noe på høy lukkerhastighet, fører dette til flimmer når det rendres med Optical Flow, da bare annenhver ramme blir rendret ut med bløte overganger. Hoppene mellom «harde,» skarpe originalrammer, og «bløte» rendrede rammer annenhver gang, fører til ganske stygg flimring.

En løsning på dette kan være å gå for lengere lukkerhastighet når du skyter video til effektbruk, da bevegelsesuskarphet vil være med på å maskere slik flimring. En annen løsning, spesielt innen animasjon og timelapse, kan være å la være å bruke Optical Flow helt, men heller gå for enklere Frame Blending.

Grunnen til at hermetegnet (“”) kom i bruk, har nok med import av en og annen skrivemaskin å gjøre, og sist men ikke minst ignorant kulturimperialisme fra Microsoft. Skriveprogrammet deres, Word, skriver nemlig hermetegn som standard istedenfor gåseøyne («»).

Så, hvordan fikser vi dette på nett?

Det finnes faktisk et eget HTML-element for setningssitater, det såkalt Q-elementet, men bruker du det uten CSS-design, vil du fortsatt få amerikanske hermetegn som standard.

Sånn funker det i HTML: Q-melk er bedre enn Tine melk.

Og slik blir resultatet, uten CSS-design: Q-melk er bedre enn Tine melk.

Du må kalle opp Q-elementet i CSS og bruke noen smarte pseudoklasser for at det skal bli korrekt, slik:

q:before {content: "«";}
q:after {content: "»";}

Så blir det endelig seende slik ut i nettleseren: «Q-melk er bedre enn Tine melk.»

Problemet er bare at dette ikke fungerer i eldre versjoner av Microsoft Explorer (MSIE eller bare IE), noe vi Mac-brukere selvfølgelig driter i. Heldigvis gjelder dette bare versjoner frem til IE7, og disse versjonene brukes bare av noen veldig få nå for tiden. Anyway, skulle du være spesielt interessert, så sjekk disse mulige løsningene:

• A Quickie on the Q Element
• A List Apart: Long Live the Q Tag

Men frykt ikke. Siden det er ferie har jeg programmert to Perl-scripts som du kan bruke til å korte ned tiden det tar å hacke en terminal betraktelig.

For å bruke scriptene må du for det ha Perl installert. Har du PC må du kanskje laste det ned, mens er du så heldig å ha Mac så er det allerede forhåndsinstallert. Deretter må du kopiere koden inn i hver sin tekstfil. Kall f.eks filene for bestcandidate.pl og shortenlist.pl.

Det første skriptet brukes til å finne det beste ordet å teste først. Dette gjøres ved å finne ut hvilket ord som har mest til felles med de andre. For å bruke skriptet må du skrive ned alle ordene som kommer på terminalskjermen i spillet. Så må du kopiere dem inn på riktig plass i scriptet. Deretter må du kjøre scriptet fra kommandolinjen din, ved å skrive inn perl bestcandidate.pl.

Her er det første scriptet:

#!/usr/bin/perl
use strict;
use warnings; 

# here's the list of candidate words
my @list = qw(
PARTNERSHIPS
REPRIMANDING
CIVILIZATION
APPRECIATION
CONVERSATION
CIRCUMSTANCE
PURIFICATION
SECLUSIONIST
CONSTRUCTION
DISAPPEARING
TRANSMISSION
APPREHENSIVE
ENCOUNTERING
); # end of the list of words it should be checked against    
# populate two dimensional array with the list,
# so we can compare each letter with the other 
# letters on the same row more easily
my $list_length = @list;
my @words;

for (my $i = 0; $i < $list_length; $i++) {
    my @letters = split(//, $list[$i]);
    my $letters_length = @letters;
    for (my $j = 0; $j < $letters_length; $j++) {
        $words[$i][$j] = $letters[$j];
    }
}
# this gives a two-dimensional array like this:
# @words = (    ["B", "A", "K", "E", "R"],
#               ["S", "A", "L", "E", "R"],
#               ["B", "A", "L", "E", "R"],
#               ["C", "A", "R", "E", "R"],
#               ["R", "U", "F", "F", "R"],
# );
# now, on to find the word with most letters in 
# common with the other on the same row

# add up the score for each letter in each word
my $word_length = @words;
my @letter_score;
for my $i (0 .. $#words) {
    for my $j (0 .. $#{$words[$i]}) {
        for (my $k = 0; $k < $word_length; $k++) {
            if ($words[$i][$j] eq $words[$k][$j]) {
                $letter_score[$i][$j] += 1;    
            }
        }
        $letter_score[$i][$j] -= 1;
    }
}

# sum each score up
my @scores;
for my $i (0 .. $#letter_score ) {
    for my $j (0 .. $#{$letter_score[$i]}) {
        $scores[$i] += $letter_score[$i][$j];
    }
}

# find the highest score
my $max = $scores[0];
foreach my $i (@scores[1 .. $#scores]) {
    if ($i > $max) {
        $max = $i;
    }
}

# and print it all out  
for my $i (0 .. $#letter_score ) {
    print "$list[$i]: $scores[$i]";
    if ($scores[$i] == $max) {
        print " <- best";
    }     
    print "\n";
}

Tester du det første scriptet uten å endre på innholdet, vil du få ut samme ord som i tutorialen til Bosley, nemlig APPRECIATION. I tutorialen kan du se at dette ordet har fire (4) av tolv mulige matches med det virkelige passordet (vist som 4/12 i spillet). Dette er viktig, fordi dette er ting vi må bruke for å korte ned listen av passordkandidater i det andre scriptet.

Det andre scriptet bruker du til å korte ned listen av mulige passordkandidater. Skriv inn ordet du testet på riktig plass, og pass på å få inn matchtallet på riktig plass. Kjør så scriptet fra kommandolinen, slik: perl shortenlist.pl

#!/usr/bin/perl
use strict;
use warnings; 

my $checkword = "APPRECIATION"; # the word to be checked
my $match = 4; # equal to the match you got from testing your checkword
my @checkletters = split(//, $checkword);

# the list of words:
my @wordlist = qw(
PARTNERSHIPS
REPRIMANDING
CIVILIZATION
APPRECIATION
CONVERSATION
CIRCUMSTANCE
PURIFICATION
SECLUSIONIST
CONSTRUCTION
DISAPPEARING
TRANSMISSION
APPREHENSIVE
ENCOUNTERING
); # end of the list of words it should be checked against 
print "$checkword has $match letters in common with:\n";

# split the word into single characters into an array with regexp //
foreach my $word (@wordlist) {
    next if $word eq $checkword;
    my @letters = split(//, $word);
    my $length = @letters; # determine how many letters to check

    my $eq_letters = 0;
    for (my $i = 0; $i < $length; $i++) {
        if ($letters[$i] eq $checkletters[$i]) {
            $eq_letters++;
        }
    }
    if ($eq_letters == $match) {
        print "$word\n";
    }
}

Må også rette en stor takk til folkene på Stackoverflow.com som har gitt mye uvurderlig hjelp til prosjektet.

Og dette ble laget for TV? Det blir ikke gjort noen forsøk på å diskutere problemstillingen. Det blir knapt gjort noe forsøk på å vise dramaet. Den har en så kjedelig start som det er mulig å ha for en dokumentar, og vi blir essensielt lovet en film med talking heads som mener ting, istedenfor harde fakta.

Først etter nesten fire minutter får vi en kavalkade med lydklipp av påstandende for bakgrunnen til krigen, over en retningsløs montage av arkivbilder fra krigen.

Endelig, etter fem minutter, begynner en av ekspertene i form av at talking heads å fortelle om den løgnaktige rasjonaliseringen bak krigen. ENDELIG noe som er verdt å se på, og noe man kan forvente fra en dokumentarfilm om krigen så tidlig som i 2003. Men hvorfor bruke fem minutter på å komme til saken? Her kunne det vært brukt ti sekunder.

Det er ikke før etter elleve minutter, langt etter at premisset for filmen burde vært satt, at noen av de snakkende hodene engang begynner å nevne den virkelige hjernen bak krigen; de neokonservative. I alle fall er dokumentaren i gang da, og det er interessant å se på hva ekspertene sier, selv om det er mye som kunne vært gjort bedre i denne filmen.

Forresten, hva er greia med bakgrunnsmusikken som går under alle snakkefjesene? Teknisk er dette lettvindt møl som er slengt i sammen. Forhåpentligvis har filmskaperne hatt veldig dårlig tid og et tungt skjema å fylle. Innholdet er nemlig unektelig interessant. Det er bare filmatisk veldig dårlig utført.

Joda, det er nok en bra film, så lenge du kan se bort fra starten, men så er det også en så dårlig start på en dokumentar at det er helt kriminelt.

For øvrig kan det virke som om konklusjonen er at “vi gikk til krig for ingenting”, som en av de snakkende hodene påstår. Det er jo selvsagt feil, siden Irak er et viktig strategisk oljeland i midtøsten. Å ta over landet, eller i det minste destabilisere det, har nok gjort mye for å temme oljeprisene fra regionen, og ikke minst gitt amerikanskje selskaper som Halliburton store inntekter. Men det fortelles det sikkert om i en anenn film. ;o) På tross av tittelen er denne dokumentaren om løgnene, og ikke om den egentlige årsaken til at USA gikk til krig mot Irak.

Filmen på IMDB: Uncovered: The Whole Truth about the Iraq War (2003)

Resultatet lover godt, men savner fortsatt litt funksjonalitet som man får på skikkelige videokamera, slik som zebrastriper under eksponering, og ikke minst både et grep og et okkulart som gjør det enklere å fokusere. Dessuten hadde det vært fint å kunne skyte i vanlig SD PAL, selv om det er på vei ut. Kunne også tenkt meg en innebygget funksjon for intervallopptak (timelapse). Ser også at farger og detaljer lider litt under komprimering for nett, men ellers er jeg slettes ikke misfornøyd.

Selve filmen er kanskje litt ujevnt eksponert noen steder, spes skjører gulfargen litt for mye på ene båten av og til. Men likevel var jeg såpass fornøyd, eller lat… at jeg ikke gadd korrigere videoen noe som helst før jeg la den ut. Det du ser er altså en mengde råopptak klippet sammen til en liten snutt i FCP under 720p XDCAM codec. Deretter er filmen gjort klar for nett med Adobe Media Encoder.

Relevante saker:

• Arbeiderpartiet anmelder nettangrepene
• Ap og Høyres nettsider utsatt for hackerangrep

Samme gjelder arbeiderorganisasjoner vs. arbeidsplasser som tiltar i størrelse. Erkekapitalister ønsker at det ikke skal være en del av liberalismen, men de tar feil. Liberalismen er der for at folk skal kunne ha personlig frihet, og slik at de med stor makt ikke skal kunne tråkke over grunnleggende og åpenbare friheter i samfunnet. Ervervelse av markedsandeler er også ervervelse av makt, og derfor må organisasjoner som lever av slike ting også akseptere konkurranse, men ikke bare av andre som ønsker å ta i bruk av samme markedsandel, men også organisasjoner som har andre hensyn.

Skal grunnleggende friheter bevares, ja, da må organisasjoner som vokser seg “for store” godta å la seg hakke på av mindre organisasjoner og motorganisasjoner. Det er en av de mekanismene som er der for at visse ikke tar til seg urettmessig mye makt.