Kebmans blogg

Klipping: Hvorfor bruke jump-cuts

Posted in Effekt, Filmredigering, Spesialeffekter by kebman on 29/05/2012

En artikkel om grunner til å bruke, og ikke bruke, jump-cuts innen filmklipping og videoredigering.

KlapperDen vanlige definisjonen på et jump-cut er et lite hopp i tid innenfor samme billedutsnitt.

Eksempel: En person filmet i halvtotal røyker. I neste klipp er personen i samme halvtotale utsnitt, men har sluttet å røyke. Det blir altså et brått hopp fra at personen sitter og røyker, til at han plutselig ikke røyker lenger.

Fremmedgjøring

Det påstås at Jump-cut kan gjøre at tilskuerne blir gjort oppmerksom på at de ser på film. De blir så å si «fremmedgjort» fra handlingen (jfr. «verfremdungsteknik» av Bertholt Brecht). Det kan dermed brukes til å få frem et meta-perspektiv1 hvor tilskuerne både er bevisst på handlingen, men også og at det er film de ser på.

Dokumentarfilm

Særlig innen dokumentarfilm er dette mye brukt, ikke så mye for å gjøre tilskuerne oppmerksom på meta-aspektet, men mer av rent praktiske årsaker, for å korte ned tid, f.eks om et intervjuobjekt må tenke seg om før han svarer, brukes gjerne et jump-cut for å fjerne denne betenkningstiden slik at intervjuobjektet fortere kommer til saken.

I tillegg kan det tenkes at jump-cuts gir dokumentaren mer autentisitet, og at det dermed gir mer autoritet til dokumentarens sannhetsgestalt. Rasjonalet for å bruke jump-cuts innen dokumentarfilm er rett og slett at tilskuerene får mer tiltro til det de ser, fordi de vet at filmskaperen ikke prøver å lure dem med å skjule klipp, slik en fiksjonsfilm ville gjort. På den annen side er det likevel estiske grunner til å ikke bruke jump-cuts innen dokumentarfilm, f.eks at det rykker opp flyt (flow) og at det dermed kan virke stygt eller forstyrrende.

Fiksjonsfilm

Jump-cuts får en ny dimensjon innen fiksjonsfilm, og de trenger slett ikke fremmedgjøre tilskueren slik det gjøres i dokumentarfilm. Istedenfor kan kan jump-cuts brukes som et virkemiddel for å portrettere karakterens følelsesliv her, f.eks. som en effektiv fortellerteknikk for å vise at karakteren er veldig stresset, frustrert, krakilsk, eller rett og slett ikke har helt kontroll over sitt eget sinn eller egen forståelse for tid. Se f.eks for deg en karakter som i ett klipp skjelvende tar et trekk av en sigarett. I neste prøver han febrilsk å tenne på sigaretten. Og i det tredje klippet blåser han rolig ut en stor sky av røyk. Åpenbart er denne personen i en krisesituasjon av ett eller annet slag, før han endelig klarer å roe seg litt mer ned.

Jump-cuts kan også brukes til å portrettere kjedsommhet, eller frustrasjon over at ting går for tregt.

Her er et konkret eksempel:

Se spesielt på hvordan jump-cuts sammen med klipperytmen her effektivt forteller hvordan karakteren er i en særdeles stressende og beklemt situasjon.

Noter

1 Meta-perspektiv innen film: I ordboken betyr meta bakenforliggende eller det som er under overflaten. Meta-persketiv innen film er rett og slett at tilskueren blir gjort bevisst på bakenforliggende eller underliggende forhold ved filmen, f.eks. at de blir rykket ut av handlingen og blir gjort bevisst på filmteknikniske effekter. Istedenfor å la seg lulle inn i fortellingen, blir altså tilskueren bevisst på at han ser film, og får dermed sjansen tl å gjøre seg dypere tanker rundt det som blir fortalt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: