Kebmans blogg

Eva Bartlett skolerer norsk journalist om Syria

Posted in Journalistikk, krig, Media, Politikk by kebman on 17/12/2016

Da den kanadiske journalisten Eva Bartlett beskyldte hele «corporate media» for å spre løgn om Syria på en pressekonferanse i FN, fikk det Aftenpostens utenrikskorrespondent i New York, Kristian Rønneberg, til å stille noen kritiske spørsmål. Det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende er hennes svar.

Her følger transkripsjon av deres dialog for referanse:

Kristoffer Rønneberg: When you talk about the Syrian people and what the Syrian people want; how can you quantify that? Do you have any independent surveys where you can actually document that?

And secondly, you talk about the corporate media, the western media, the lies and all of this. Could you explain what might be the agenda from us in the Western media, and why we should lie; why the international organiaztions on the ground should lie, why we shouldn’t believe all these absolutely documentable facts that we see from the ground, these hospitals being bombed, these civilians you are talking about, the atrocities that they have been experiencing? How can you justify calling all of us liars? Thank you!

Eva Bartlett: I mean there are certainly honest journalist amongst the very compromised establishment media.

Let’s start with your second question. So, internationals organizations on the ground. Tell me which ones are on the ground in Eastern Aleppo!

Yeah, ok, I’ll tell you. There are none. There are none. These organizations are relying on the Syrian Observatory for Human Rights [SOHR], which is based in Coventry, UK, which is one man. They are relying on compromised groups like The White Helmets, which…

Let’s talk about the White Helmets.

The White Helmets were founded in 2013 by a British ex-military officer. They have been funded to the tune of $100 million, by the US, UK, and Europe and other states. They purport to be rescuing civilians in Eastern Aleppo and Idlib, yet no one in Eastern Aleppo has heard of them. And I say «no one» bearing in mind that now 95% of these areas of Eastern Aleppo are liberated.

The White Helmets purport to be neutral, yet they can be found carrying guns and standing on the dead bodies of Syrian soldiers. And their video footage actually contains children that have been «recycled» in different reports. So you can find a girl named Aya who turns up in a report in month, say, August, and she turns up in the next month, in two different locations. So, they are not credible. The SOHR is not credible. «Unnamed activists» are not credible. Once or twice maybe, but every time? Not credible. So, your sources on the ground – you don’t have them.

As for your agenda, not your [personal one], but the agenda of some corporate media; it is the agenda of regime change. How can the New York Times – I was reading it this morning – or how can Democracy Now – which I was reading the other day – maintain until this day that this is a civil war in Syria? How can they maintain until this day that the protests were unarmed and non-violent until say 2012? That is absolutely not true. How can they maintain that the Syrian government is attacking civilians in Aleppo, when every person that’s coming out of these areas occupied by terrorists is saying the opposite? So [that is] in regards to your question on lying media.

How do I quantify the support of the Syrian people? The elections! In 2014 the Syrian people held elections. The voter turnout was 88% including places like Lebanon where I was during the elections in Lebanon, which were actually ran for two days, extended hours, people walking for kilometres to reach the embassy. Including people who flew from their own countries, like mine, which has criminally shut the Syrian embassy [in Canada down] so that the Syrian people have no rights. And including people within Syria who braved a torrent of terrorist mortars and missiles on election day. And yet voter turnout was around 88% I believe, and the election results were 78% I believe. Ok, I might get the turnout wrong.

Dr. Bahman Azad: 74% was the participation and 88% was the support.

Eva Bartlett: Anyway, The point being [that] overwhelmingly the people support president Assad. That’s based on elections, [and] based on my own travels. Ok, so that’s subjective – but as I’ve said I’ve travelled around Syria and talked with people of all faiths, all walks of life, and there are people that want change in the government. We’re not pretending they don’t want change. Everybody wants change. But in terms of support for the government the point is [that] they don’t see president Assad as the problem. They see the problem as terrorism, they see elements of problems in the system that they have there. But president Assad they don’t see as the problem. They actually overwhelmingly support him. So, I’m basing it on their choice in their leader, and I’m basing it on my interactions from the people in Syria and Lebanon.

I diskusjonsposter på både på Facebook og YouTube er Rønneberg karakterisert som selvgod og som en «puppet» for «corporate media». Det synes jeg er en svært urettferdig karakteristikk av Rønneberg siden det er jobben til journalister å stille spørsmål – særlig når det kommer påstander som drar alle over samme kam. Det er ikke dermed sagt at det ikke er lov å kritisere media, og her synes jeg Bartletts kritikk er veldig treffende. Jeg tror i alle fall at det har blitt tatt til etterretning hos Aftenposten, som ellers har en svært god og jevn dekning av konflikten i både Syria, Irak og andre steder i verden.

Kilde: Permanent Mission of the Syrian Arab Republic to the United Nations – Press Conference, 9 December 2016

Avsnitt og mellomtitler

Posted in Design, Journalistikk, Media, Typografi by kebman on 08/11/2012

Et avsnitt er en samling setninger som handler om samme tema. Det er en måte å dele opp teksten på slik at den blir lettere å lese.

Ta for eksempel en artikkel om hvordan en bil er skrudd sammen. En måte å systematisere hvordan bilen er laget, er ved å beskrive den med ett avsnitt for hver bildel. Slik blir det også enklere å lage mellomoverskrifter. Avsnittet om motoren, kan f.eks ha mellomoverskriften «Motor». Kanskje finner du ut at du kan dele opp informasjonen om motoren i ytterligere avsnitt senere, og da gjør du det.

Ahem, så forrige avsnitt handlet om oppbyggingen av avsnitt ved å bruke bil som eksempel… Nå har jeg startet et nytt avsnitt fordi det handler om hvorfor forrige avsnitt er avsluttet. 😉

Hvordan skille mellom avsnitt

Når du skriver brev kan du skille mellom avsnitt med dobbelt linjeskift, altså to trykk på retur-tasten (eller enter). Da får du en blank linje mellom avsnittene. Men dette tar unødvendig mye plass, så innen god norsk avis- og magasintypografi brukes innrykk.

Når du skal skille mellom avsnitt i aviser eller magasiner, er det vanlig å bruke kun ett linjeskift og så ha et innrykk istdenfor. Vanligvis er dette innrykket én gefirts lengde, altså lengden av en M i den skrifttypen du bruker. Sagt på en annen måte så skal innrykket være like stort som punktstørrelsen du bruker på skriften.

Avvik

Merk: Første avsnitt skal ikke rykkes inn. Også nye avsnitt etter mellomoverskrifter skal heller ikke rykkes inn.

Husk også at sitater vanligvis skal ha nye avsnitt, i alle fall meningssitater med replikkstrek.

Det er enn så lenge ikke vanlig å bruke innrykk innen webdesign. På nett skilles som regel avsnitt med en blank linje, men det går fint an å bruke innrykk der og.

Mellomoverskrift

Om du skriver en lengere artikkel, får du gjerne en del avsnitt som også er nært tilknyttet hverandre. Det kan også hende at du ønsker å rydde opp i artiklene ved å samle avsnitt under et felles tema for å friste leseren til å lese videre. I så fall kan du bruke mellomoverskrifter.

Merk: Det er vanlig å ha minst tre mellomoverskrifter. Som regel er det best å utelate mellomskrifter om du har færre enn det.

Problemer med Optical Flow

Posted in animasjon, Filmredigering, Foto, Fotografi, Media, Video by kebman on 26/10/2011

Optical Flow er en flott teknologi fra Apple for å lage sakte kino eller for å forandre framerate og tidsinnstillinger til en filmsnutt. Dessverre er ikke verden helt perfekt.

Et problem med Apples Optical Flow-teknologi er at den ikke gjør noe med originalrammene. Har du skutt noe på høy lukkerhastighet, fører dette til flimmer når det rendres med Optical Flow, da bare annenhver ramme blir rendret ut med bløte overganger. Hoppene mellom «harde,» skarpe originalrammer, og «bløte» rendrede rammer annenhver gang, fører til ganske stygg flimring.

En løsning på dette kan være å gå for lengere lukkerhastighet når du skyter video til effektbruk, da bevegelsesuskarphet vil være med på å maskere slik flimring. En annen løsning, spesielt innen animasjon og timelapse, kan være å la være å bruke Optical Flow helt, men heller gå for enklere Frame Blending.

Dramaturgisk kritikk av en dokumentarfilm

Posted in Journalistikk, Konspirasjonsteorier, Media, Politikk by kebman on 01/05/2011

Uncovered: The Whole Truth about the Iraq War (2003): De første fire minuttene er det bare tittelen som lover noe bra. Starten søker bare å kredibilitet og autoritet til ekspertene med en «CV-roll» i starten. Det eneste til å fortelle oss hva filmen handler om er tittelen.

Og dette ble laget for TV? Det blir ikke gjort noen forsøk på å diskutere problemstillingen. Det blir knapt gjort noe forsøk på å vise dramaet. Den har en så kjedelig start som det er mulig å ha for en dokumentar, og vi blir essensielt lovet en film med talking heads som mener ting, istedenfor harde fakta.

Først etter nesten fire minutter får vi en kavalkade med lydklipp av påstandende for bakgrunnen til krigen, over en retningsløs montage av arkivbilder fra krigen.

Endelig, etter fem minutter, begynner en av ekspertene i form av at talking heads å fortelle om den løgnaktige rasjonaliseringen bak krigen. ENDELIG noe som er verdt å se på, og noe man kan forvente fra en dokumentarfilm om krigen så tidlig som i 2003. Men hvorfor bruke fem minutter på å komme til saken? Her kunne det vært brukt ti sekunder.

Det er ikke før etter elleve minutter, langt etter at premisset for filmen burde vært satt, at noen av de snakkende hodene engang begynner å nevne den virkelige hjernen bak krigen; de neokonservative. I alle fall er dokumentaren i gang da, og det er interessant å se på hva ekspertene sier, selv om det er mye som kunne vært gjort bedre i denne filmen.

Forresten, hva er greia med bakgrunnsmusikken som går under alle snakkefjesene? Teknisk er dette lettvindt møl som er slengt i sammen. Forhåpentligvis har filmskaperne hatt veldig dårlig tid og et tungt skjema å fylle. Innholdet er nemlig unektelig interessant. Det er bare filmatisk veldig dårlig utført.

Joda, det er nok en bra film, så lenge du kan se bort fra starten, men så er det også en så dårlig start på en dokumentar at det er helt kriminelt.

For øvrig kan det virke som om konklusjonen er at «vi gikk til krig for ingenting», som en av de snakkende hodene påstår. Det er jo selvsagt feil, siden Irak er et viktig strategisk oljeland i midtøsten. Å ta over landet, eller i det minste destabilisere det, har nok gjort mye for å temme oljeprisene fra regionen, og ikke minst gitt amerikanskje selskaper som Halliburton store inntekter. Men det fortelles det sikkert om i en anenn film. ;o) På tross av tittelen er denne dokumentaren om løgnene, og ikke om den egentlige årsaken til at USA gikk til krig mot Irak.

Filmen på IMDB: Uncovered: The Whole Truth about the Iraq War (2003)

Den ideelle riksavisen

Posted in Journalistikk, Media by kebman on 27/12/2010

Nyhetenes fallitt er at de er av interresse for alle. Og alt som er av interesse kan dekkes. Den ideelle riksavisen skal derfor kun søke å dekke saker som går direkte ut over flest mulig av leserne.

Per i dag er riksavisenes definisjon av hva som er i samfunnsinteresse sterkt utvannet. Den ideelle riksavisen skal dekke saker som er av virkelig samfunnssinteresse. Det vil si saker som går ut over deg og meg direkte, og ikke saker som bare går ut over et fåtall.

Mord selger aviser

Et eksempel på en sak som kun går ut ove et fåtall mennesker er enkelthendelser som mord eller en bilulykke. Det er isolert sett synd at slike ting skjer, men det går ikke ut over hverken mitt eller ditt hverdagsliv. I beste fall kan en sak om en bilulykke minne oss på at det er lurt å bruke sikkerhetsseler, men annet enn dette påvirker det ikke folk flest.

Mord selger som regel aviser, men det er kun tragisk for enkeltpersoner. Den ideelle riksavisen skal ikke dekke mord før det er et tydelig samfunnssproblem. Det samme kan sies å gjelde alle slags ulykker og hendelser som bare påvirker noen få personer direkte. Ja, det er tragiske hendelser, men de går ikke ut over folk flest.

Går ut over folk flest

Den ideelle riksavisen skal ikke dekke mord, små ulykker, kjendisstoff eller andre kuriositeter som førstesideoppslag. Istedenfor skal førstesideoppslagene være om ting som har har direkte konsekvenser for hverdagslivet til flest mulig av leserne.

Det er så mye og så mangt som angår folk, men det er gjerne færre ting som går direkte ut over folk. Dette er ikke en så stor utfordring som riksaviser flest er redde for. Prisendringer, (faktiske) klimaendringer, lovendringer og innføring av ny politikk er alle ting som går direkte ut over folk flest. Dette er alle ting som går direkte ut over meg og deg, og det går direkte ut over vår evne til å påvirke vårt eget hverdagsliv. Den ideelle riksavisen skal derfor være der som en vaktbikkje for deg og meg, slik at flest mulig kan gjøre seg opp en mening som teller for hvordan vi ønsker at vårt hverdagsliv og vår felles fremtid skal være i dette landet.

Sensur og dobbeltmoral hånd i hånd

Posted in Konspirasjonsteorier, Media, Politikk by kebman on 09/12/2010

Sensuren har ingen grenser for USA og de som vil ta Wikileaks. Mens Vesten kritiserer Den store brannmuren i Kina (The Great Firewall of China), gjør de i USA nå alt de kan for å kneble Wikileaks. De påstår det er fare for liv, men saken er vel heller den at lekasjene er veldig pinlig for dem, og at måten både de og andre land fører sin politikk på er såpass korrupt at det som kommer frem i lyset også vil tvinge frem varige forandringer.

Tiltak for å sensurere Wikileaks:

  • Amerikanske soldater har blitt beordret om å ikke lese noe fra Wikileaks.
  • USA har lobbyert pengekorporasjonene PayPal, MasterCard og VISA til å stoppe pengeoverføringer til Wikileaks – noe som i seg selv kan være ulovlig. Tenkt om et land for eget forgodtbefinnende kan stoppe utbetalinger til hvem de måtte ønske, uten rettslig grunn, bare fordi de ikke liker dem? For USA er det åpenbart intet problem.
  • Den sveitsiske banken til Assange har også frosset kontoen hans.
  • Etter press har også Amazon sluttet å «hoste» Wikileaks. Nå gjøres dette istedenfor fra et europeisk selskap.
  • Wikileaks har også mistet domenenavnet sitt, som også er styrt fra USA, og må nå nøye seg med denne IPen: http://213.251.145.96/.
  • Sist men ikke minst prøver USA nå å få utlevert Assange fra England på spionanklager mens han venter på å bli utlevert til Sverige på grunn av noen ganske vage voldtektsanklager.

Det er vel første gang i historien at en voldtektsanklage har ført til etterlysning gjennom Interpol. Og når man ser at begge kvinnene hadde frivillig sex med Assange, og først gikk til politiet etter å ha pratet sammen, må man undre seg over motivet, om det da ikke er en ekte amerikansk «honeytrap». Det er selvsagt trist at kvinnene henges ut på nettet, men med en så vag sak på deres side, er det knapt merkelig at det skjer heller. Værre er det at aviser som Dagbladet fremstår som det reneste mikrofonstativ for deres advokat, og det uten å søke kommentar fra Assange selv.

På den annen side voldtektssaken uten tvil skadet både Assange og Wikileaks, derfor er det bra at en ny talsmann nå har trådt frem i lyset; islendingen Kristinn Hrafnsson.

Om ikke annet ser det ut til at Assange ligger an til å bli TIME Person of the Year, som denne TIME-twitteren viser:

Not only has Julian Assange NOT been banished from the TIME Person of the Year Poll, you can vote for him right here: http://su.pr/1rnf5m

Dagens vits: Freedom of Speech: Priceless. For everything else: MasterCard.

Hvem tjener på DAB?

Posted in Økonomi, Kultur, Media, Penger, Politikk, Radio by kebman on 12/08/2010

Det foregår i disse dager lobbyvirksomhet for å gjøre to ting med radiohverdagen vår her i landet:

  1. innføre DAB
  2. slukke FM helt

I vaken av dette stiller kommentatorer som Jan Omdal i Dagbladet betimelige spørsmål som Skal radio-Norge digitaliseres med tvang? Det som lett kan besvare spørsmålet er om vi får vite hvem som tjener på det.

Ny teknologi

At visse aktører ønsker å innføre DAB har jeg ingenting i mot. Ny teknologi er alltid velkommen, selv om den kanskje ikke alltid er like levedyktig som mer utprøvde forgjengere.

Problemet begynner med at de har lyst å slukke FM-nettet.

Hvorfor?

Så vidt jeg vet er det svært små kostnader med å opprettholde FM-nettet. Derimot er det merkostnader både for forbrukere og ikke minst radiokanaler for å begynne med DAB – for ikke å snakke om at dekningen er mye dårligere. Mange lokalstasjoner vil gå dukken om større aktører tvinger folk over på DAB rett og slett på grunn av de høye oppstartskostnadene.

FM radio, derimot, funker overalt. Derfor er også mange fornøyd med FM-radio. Da må man begynne å undre seg om hvem det er som tjener på å få vekk dette plagsomme FM-nettet.

Et svik mot folket

Jeg vil gå så langt som å si at om for eksempel NRK slutter å send FM-radio vil det være intet mindre enn et svik mot lisensbetalerne. Det vil tvinge folk til å gå over til en ny teknologi som allerede er vist å være både problematisk og egentlig avlegs – og dyr.

Slik er det ikke med FM. Det er nøye utprøvd. I motsetning til DAB fungerer det helt knirkefritt. Fremstilling av FM-radio er så lite komplisert at du sannsynligvis kan bygge din egen på gutterommet, derfor er det også – i motsetning til DAB – svært, svært solid og pålitelig teknologi.

Hvem?

Så hvem tjener egentlig penger på å innføre DAB? Jeg vil ha navn! Så lenge jeg vet dette, vet jeg også hvem jeg kan stole på når jeg lytter til folk som lobbyerer av både det ene og det andre.