Kebmans blogg

Avsnitt og mellomtitler

Posted in Design, Journalistikk, Media, Typografi by kebman on 08/11/2012

Et avsnitt er en samling setninger som handler om samme tema. Det er en måte å dele opp teksten på slik at den blir lettere å lese.

Ta for eksempel en artikkel om hvordan en bil er skrudd sammen. En måte å systematisere hvordan bilen er laget, er ved å beskrive den med ett avsnitt for hver bildel. Slik blir det også enklere å lage mellomoverskrifter. Avsnittet om motoren, kan f.eks ha mellomoverskriften «Motor». Kanskje finner du ut at du kan dele opp informasjonen om motoren i ytterligere avsnitt senere, og da gjør du det.

Ahem, så forrige avsnitt handlet om oppbyggingen av avsnitt ved å bruke bil som eksempel… Nå har jeg startet et nytt avsnitt fordi det handler om hvorfor forrige avsnitt er avsluttet. 😉

Hvordan skille mellom avsnitt

Når du skriver brev kan du skille mellom avsnitt med dobbelt linjeskift, altså to trykk på retur-tasten (eller enter). Da får du en blank linje mellom avsnittene. Men dette tar unødvendig mye plass, så innen god norsk avis- og magasintypografi brukes innrykk.

Når du skal skille mellom avsnitt i aviser eller magasiner, er det vanlig å bruke kun ett linjeskift og så ha et innrykk istdenfor. Vanligvis er dette innrykket én gefirts lengde, altså lengden av en M i den skrifttypen du bruker. Sagt på en annen måte så skal innrykket være like stort som punktstørrelsen du bruker på skriften.

Avvik

Merk: Første avsnitt skal ikke rykkes inn. Også nye avsnitt etter mellomoverskrifter skal heller ikke rykkes inn.

Husk også at sitater vanligvis skal ha nye avsnitt, i alle fall meningssitater med replikkstrek.

Det er enn så lenge ikke vanlig å bruke innrykk innen webdesign. På nett skilles som regel avsnitt med en blank linje, men det går fint an å bruke innrykk der og.

Mellomoverskrift

Om du skriver en lengere artikkel, får du gjerne en del avsnitt som også er nært tilknyttet hverandre. Det kan også hende at du ønsker å rydde opp i artiklene ved å samle avsnitt under et felles tema for å friste leseren til å lese videre. I så fall kan du bruke mellomoverskrifter.

Merk: Det er vanlig å ha minst tre mellomoverskrifter. Som regel er det best å utelate mellomskrifter om du har færre enn det.

Reklamer

Den ideelle riksavisen

Posted in Journalistikk, Media by kebman on 27/12/2010

Nyhetenes fallitt er at de er av interresse for alle. Og alt som er av interesse kan dekkes. Den ideelle riksavisen skal derfor kun søke å dekke saker som går direkte ut over flest mulig av leserne.

Per i dag er riksavisenes definisjon av hva som er i samfunnsinteresse sterkt utvannet. Den ideelle riksavisen skal dekke saker som er av virkelig samfunnssinteresse. Det vil si saker som går ut over deg og meg direkte, og ikke saker som bare går ut over et fåtall.

Mord selger aviser

Et eksempel på en sak som kun går ut ove et fåtall mennesker er enkelthendelser som mord eller en bilulykke. Det er isolert sett synd at slike ting skjer, men det går ikke ut over hverken mitt eller ditt hverdagsliv. I beste fall kan en sak om en bilulykke minne oss på at det er lurt å bruke sikkerhetsseler, men annet enn dette påvirker det ikke folk flest.

Mord selger som regel aviser, men det er kun tragisk for enkeltpersoner. Den ideelle riksavisen skal ikke dekke mord før det er et tydelig samfunnssproblem. Det samme kan sies å gjelde alle slags ulykker og hendelser som bare påvirker noen få personer direkte. Ja, det er tragiske hendelser, men de går ikke ut over folk flest.

Går ut over folk flest

Den ideelle riksavisen skal ikke dekke mord, små ulykker, kjendisstoff eller andre kuriositeter som førstesideoppslag. Istedenfor skal førstesideoppslagene være om ting som har har direkte konsekvenser for hverdagslivet til flest mulig av leserne.

Det er så mye og så mangt som angår folk, men det er gjerne færre ting som går direkte ut over folk. Dette er ikke en så stor utfordring som riksaviser flest er redde for. Prisendringer, (faktiske) klimaendringer, lovendringer og innføring av ny politikk er alle ting som går direkte ut over folk flest. Dette er alle ting som går direkte ut over meg og deg, og det går direkte ut over vår evne til å påvirke vårt eget hverdagsliv. Den ideelle riksavisen skal derfor være der som en vaktbikkje for deg og meg, slik at flest mulig kan gjøre seg opp en mening som teller for hvordan vi ønsker at vårt hverdagsliv og vår felles fremtid skal være i dette landet.