Kebmans blogg

Klipping: Hvorfor bruke jump-cuts

Posted in Effekt, Filmredigering, Spesialeffekter by kebman on 29/05/2012

En artikkel om grunner til å bruke, og ikke bruke, jump-cuts innen filmklipping og videoredigering.

KlapperDen vanlige definisjonen på et jump-cut er et lite hopp i tid innenfor samme billedutsnitt.

Eksempel: En person filmet i halvtotal røyker. I neste klipp er personen i samme halvtotale utsnitt, men har sluttet å røyke. Det blir altså et brått hopp fra at personen sitter og røyker, til at han plutselig ikke røyker lenger.

Fremmedgjøring

Det påstås at Jump-cut kan gjøre at tilskuerne blir gjort oppmerksom på at de ser på film. De blir så å si «fremmedgjort» fra handlingen (jfr. «verfremdungsteknik» av Bertholt Brecht). Det kan dermed brukes til å få frem et meta-perspektiv1 hvor tilskuerne både er bevisst på handlingen, men også og at det er film de ser på.

Dokumentarfilm

Særlig innen dokumentarfilm er dette mye brukt, ikke så mye for å gjøre tilskuerne oppmerksom på meta-aspektet, men mer av rent praktiske årsaker, for å korte ned tid, f.eks om et intervjuobjekt må tenke seg om før han svarer, brukes gjerne et jump-cut for å fjerne denne betenkningstiden slik at intervjuobjektet fortere kommer til saken.

I tillegg kan det tenkes at jump-cuts gir dokumentaren mer autentisitet, og at det dermed gir mer autoritet til dokumentarens sannhetsgestalt. Rasjonalet for å bruke jump-cuts innen dokumentarfilm er rett og slett at tilskuerene får mer tiltro til det de ser, fordi de vet at filmskaperen ikke prøver å lure dem med å skjule klipp, slik en fiksjonsfilm ville gjort. På den annen side er det likevel estiske grunner til å ikke bruke jump-cuts innen dokumentarfilm, f.eks at det rykker opp flyt (flow) og at det dermed kan virke stygt eller forstyrrende.

Fiksjonsfilm

Jump-cuts får en ny dimensjon innen fiksjonsfilm, og de trenger slett ikke fremmedgjøre tilskueren slik det gjøres i dokumentarfilm. Istedenfor kan kan jump-cuts brukes som et virkemiddel for å portrettere karakterens følelsesliv her, f.eks. som en effektiv fortellerteknikk for å vise at karakteren er veldig stresset, frustrert, krakilsk, eller rett og slett ikke har helt kontroll over sitt eget sinn eller egen forståelse for tid. Se f.eks for deg en karakter som i ett klipp skjelvende tar et trekk av en sigarett. I neste prøver han febrilsk å tenne på sigaretten. Og i det tredje klippet blåser han rolig ut en stor sky av røyk. Åpenbart er denne personen i en krisesituasjon av ett eller annet slag, før han endelig klarer å roe seg litt mer ned.

Jump-cuts kan også brukes til å portrettere kjedsommhet, eller frustrasjon over at ting går for tregt.

Her er et konkret eksempel:

Se spesielt på hvordan jump-cuts sammen med klipperytmen her effektivt forteller hvordan karakteren er i en særdeles stressende og beklemt situasjon.

Noter

1 Meta-perspektiv innen film: I ordboken betyr meta bakenforliggende eller det som er under overflaten. Meta-persketiv innen film er rett og slett at tilskueren blir gjort bevisst på bakenforliggende eller underliggende forhold ved filmen, f.eks. at de blir rykket ut av handlingen og blir gjort bevisst på filmteknikniske effekter. Istedenfor å la seg lulle inn i fortellingen, blir altså tilskueren bevisst på at han ser film, og får dermed sjansen tl å gjøre seg dypere tanker rundt det som blir fortalt.

Reklamer

Dramaturgisk kritikk av en dokumentarfilm

Posted in Journalistikk, Konspirasjonsteorier, Media, Politikk by kebman on 01/05/2011

Uncovered: The Whole Truth about the Iraq War (2003): De første fire minuttene er det bare tittelen som lover noe bra. Starten søker bare å kredibilitet og autoritet til ekspertene med en «CV-roll» i starten. Det eneste til å fortelle oss hva filmen handler om er tittelen.

Og dette ble laget for TV? Det blir ikke gjort noen forsøk på å diskutere problemstillingen. Det blir knapt gjort noe forsøk på å vise dramaet. Den har en så kjedelig start som det er mulig å ha for en dokumentar, og vi blir essensielt lovet en film med talking heads som mener ting, istedenfor harde fakta.

Først etter nesten fire minutter får vi en kavalkade med lydklipp av påstandende for bakgrunnen til krigen, over en retningsløs montage av arkivbilder fra krigen.

Endelig, etter fem minutter, begynner en av ekspertene i form av at talking heads å fortelle om den løgnaktige rasjonaliseringen bak krigen. ENDELIG noe som er verdt å se på, og noe man kan forvente fra en dokumentarfilm om krigen så tidlig som i 2003. Men hvorfor bruke fem minutter på å komme til saken? Her kunne det vært brukt ti sekunder.

Det er ikke før etter elleve minutter, langt etter at premisset for filmen burde vært satt, at noen av de snakkende hodene engang begynner å nevne den virkelige hjernen bak krigen; de neokonservative. I alle fall er dokumentaren i gang da, og det er interessant å se på hva ekspertene sier, selv om det er mye som kunne vært gjort bedre i denne filmen.

Forresten, hva er greia med bakgrunnsmusikken som går under alle snakkefjesene? Teknisk er dette lettvindt møl som er slengt i sammen. Forhåpentligvis har filmskaperne hatt veldig dårlig tid og et tungt skjema å fylle. Innholdet er nemlig unektelig interessant. Det er bare filmatisk veldig dårlig utført.

Joda, det er nok en bra film, så lenge du kan se bort fra starten, men så er det også en så dårlig start på en dokumentar at det er helt kriminelt.

For øvrig kan det virke som om konklusjonen er at «vi gikk til krig for ingenting», som en av de snakkende hodene påstår. Det er jo selvsagt feil, siden Irak er et viktig strategisk oljeland i midtøsten. Å ta over landet, eller i det minste destabilisere det, har nok gjort mye for å temme oljeprisene fra regionen, og ikke minst gitt amerikanskje selskaper som Halliburton store inntekter. Men det fortelles det sikkert om i en anenn film. ;o) På tross av tittelen er denne dokumentaren om løgnene, og ikke om den egentlige årsaken til at USA gikk til krig mot Irak.

Filmen på IMDB: Uncovered: The Whole Truth about the Iraq War (2003)