Kebmans blogg

Slik lager du vektormasker i Photoshop CS6

Posted in Design, Foto, Programvare, Spesialeffekter by kebman on 15/11/2013

Vektormasker kan brukes til alle komposisjoner som involverer manipulasjon av flere lag i Photoshop. Alle steder hvor du tidligere brukte viskelær (Eraser Tool), er det som regel mye bedre å bruke vektormaske.

Bruker du viskelæret på et lag, kan du ikke gå tilbake i historikken etter at du har lagret prosjektet ditt. Da blir hullet du laget værende. Men med en vektormaske kan du når som helst endre på utskjæringen. Det fungerer også fint til justeringslag, for eksempel når du bare ønsker å fargekorrigere en liten bit av bildet.


Oversikt over verktøy

Du trenger å bruke følgende verktøy i Photoshop:

PenFocus Pen Tool (penneverktøyet)

AngleFocus Convert Point Tool (vinkelverktøyet)

DirectSelectFocus Direct Selection Tool (den hvite pekeren)

PathSelectFocus Path Selection Tool (den sorte pekeren)

OBS! Path Selection Tool er ikke det samme som Move Tool selv om de begge er formet som sorte piler. Pass på at riktig verktøy er aktivt.


Viktige hurtigtaster

Pennevertkøyet har hurtigtast P, og seleksjonsverktøyene har hurtigtast A. For å rask flippe mellom verktøy innen samme kategori, trykk Shift og så hurtigtasten. Så for å skifte fra den hvite til den sorte pekeren, holder du bare inne Shift mens du trykker A.

Arbeidsflyten går dessuten mye kjappere om du også lærer deg hurtigtastene du kan bruke i kombinasjon med disse verktøyene – vanligvis shift, command (control på PC) eller alt-tasten.


Verktøyenes bruksområder

  • Penneverktøyet er for å legge til og trekke fra vektornoder, samt legge til og justere bezierkurver.
  • Den sorte pekeren er for å velge en hel vektorsti (vector path).
  • Den hvite er for å redigere noder og spaker hver for seg.
  • Sammen med penneverktøyene er det dessuten et vinkelverktøy (Convert Point Tool) for å slette eller legge til bezierkurver til eksisterende noder, eller justere dem ved å dra i spakene til aktive noder.


Gjennomgang

Åpne et bilde med noe du har lyst å klippe i.

Trykk P for å aktivere penneverktøyet, og pass på at verktøyet er satt til «Path» i alternetivene for verktøyet øverst under filmenyen.

path

Av og til er et annet penneverktøy valgt. Da kan du enten flippe mellom verktøy i samme kategori ved å holde inn Shift mens du trykker P, eller klikke og holde på ikonet i verktøymenyen, og så velge den øverste pennen i rullegardinen. Du skal bruke verktøyet som har den enkleste pennesplitten som ikon.

Har du fått frem riktig verktøy, er det bare å klikke der du ønsker å lage første node. Klikk igjen for å lage en ny node. Gjenta til du har laget noder helt rundt det du har lyst å klippe ut, slik at det danner en hel sti. Du får en liten ring på penneverktøyet i det stien blir sluttet. Så klikker du A og bruker den sorte eller hvite pekeren til å aktivere stien (the path). Du kan se at stien blir aktiv ved at alle nodekvadratene vises.

Hold så inne cmd (ctrl på PC) og trykk på ikonet for «Add layer mask» i lagfanen (Layers) helt til høyre i Photoshop. Og voila, du har en vektormaske!

Ikonet du skal cmd-klikke ser ut som en slagt sort-hvit versjon av det japanske flagget, sånn: AddLayerMaskFocus


Hull istedenfor utklipp

add-subtr_done«Men jeg vil lage et hull istedenfor å klippe noe ut!» hyler du kanskje. Frykt ikke! Oppe i alternativmenyen er det et lite ikon som ser ut som to små firkanter inni hverandre, like til høyre for Shape-knappen. Trykk der og du får en meny hvor du kan velge hvordan stien skal klippes ut; enten som et utklipp eller som et hull. Bare pass på at du har korrekt sti aktivert.


Myke linjer istedenfor vinkler

Istedenfor å lage spisse vinkler hver gang du setter ned en node, kan du lage myke linjer med penneverktøyet. Disse buene kalles bezierkurver. Om du istedenfor å klikke holder nede museknappen og drar når du skal sette ned en node, vil du få en slik bezierkurve. Blir du først vant til å bruke denne teknikken, vil du fort merke at du trenger langt færre noder for å lage stien din – kanskje til og med bare tre eller fire.

bezier

Du kan også gjør hver node myk i etterkant. Velg penneverktøyet (P), og hold inne alt-tasten mens du trykker og drar på en node. Du vil da få opp to spaker for hver node. Disse kan du også etterredigere med den hvite pekeren. Det finnes i tillegg et spesifikt vinkelformet verktøy i pennefamilien som bare er til for å redigere bezierkurver kalt Convert Point Tool.


Redigere masken

Om du i ettertid vil gjøre små endringer på stien, kan du trykke A og bruke den hvite pekeren (Direct Selection Tool) for å flytte på enkelte noder. Du kan også redigere på aktive bezierkurver med den samme hvite pekeren. Dette gjør du ved å dra i spakene som kommer ut av de nodene som har slike kurver.

Vil du legge til eller trekke fra en node fra vektorstien, kan du trykke P og bruke penneverktøyet. Så lenge stien er aktiv, vil du få en liten pluss ved sidden av pennesplitten som tegn på at du kan legge til noder, og en liten minus som tegn på at du kan slette noder fra stien.

Vil du flytte på hele stien, så bruk den sorte pekeren. Bare pass på at det er Path Selection Tool som er valgt og ikke Move Tool.


Fjerne bezierkurver

Du kan enkelt fjerne en bezierkurve ved å velge penneverktøyet (P), holde inne alt-tasten, og klikke på en node. Vips så er kurven slettet.


Ordliste

Vektornode, eller bare node: Et vektorpunkt eller håndtak med en X- og en Y-posisjon brukt til å redigere formen til en vektorsti.
Spake: Et punkt eller håndtak brukt til å redigere en bezierkurve.
Vektorlinje: En matematisk linje som går mellom to noder. Tykkelsen eller formen på linjen blir alltid lagt til i ettertid. Se også bezierkurve.
Bezierkurve: En matematisk utregnet kurve som går mellom to noder. Se også vektorlinje.
Vektorsti, eller bare sti: En mengde vektornoder med matematiske linjer (kurver) mellom dem.

SMPTE-synkronisering på GitHub

Posted in Data, Filmredigering, Internett, Programmering, Programvare, Scripting, Teknologi, Video by kebman on 13/05/2013

Endelig har jeg oppdaget GitHub og lagt ut mitt første prosjekt der. Driver på med et videoprosjekt nå, men jeg fikk noen problemer med SMPTE-koder (tidskoder for video) som ikke stemte med hverandre da jeg logget. Først sjekket jeg ut noen programmer, men de dugde ikke, så da bare satte jeg i gang å lage min egen kode.

Sjekk det ut her: https://github.com/kebman/Simple-SMPTE-class-in-PHP

Avsnitt og mellomtitler

Posted in Design, Journalistikk, Media, Typografi by kebman on 08/11/2012

Et avsnitt er en samling setninger som handler om samme tema. Det er en måte å dele opp teksten på slik at den blir lettere å lese.

Ta for eksempel en artikkel om hvordan en bil er skrudd sammen. En måte å systematisere hvordan bilen er laget, er ved å beskrive den med ett avsnitt for hver bildel. Slik blir det også enklere å lage mellomoverskrifter. Avsnittet om motoren, kan f.eks ha mellomoverskriften «Motor». Kanskje finner du ut at du kan dele opp informasjonen om motoren i ytterligere avsnitt senere, og da gjør du det.

Ahem, så forrige avsnitt handlet om oppbyggingen av avsnitt ved å bruke bil som eksempel… Nå har jeg startet et nytt avsnitt fordi det handler om hvorfor forrige avsnitt er avsluttet. 😉

Hvordan skille mellom avsnitt

Når du skriver brev kan du skille mellom avsnitt med dobbelt linjeskift, altså to trykk på retur-tasten (eller enter). Da får du en blank linje mellom avsnittene. Men dette tar unødvendig mye plass, så innen god norsk avis- og magasintypografi brukes innrykk.

Når du skal skille mellom avsnitt i aviser eller magasiner, er det vanlig å bruke kun ett linjeskift og så ha et innrykk istdenfor. Vanligvis er dette innrykket én gefirts lengde, altså lengden av en M i den skrifttypen du bruker. Sagt på en annen måte så skal innrykket være like stort som punktstørrelsen du bruker på skriften.

Avvik

Merk: Første avsnitt skal ikke rykkes inn. Også nye avsnitt etter mellomoverskrifter skal heller ikke rykkes inn.

Husk også at sitater vanligvis skal ha nye avsnitt, i alle fall meningssitater med replikkstrek.

Det er enn så lenge ikke vanlig å bruke innrykk innen webdesign. På nett skilles som regel avsnitt med en blank linje, men det går fint an å bruke innrykk der og.

Mellomoverskrift

Om du skriver en lengere artikkel, får du gjerne en del avsnitt som også er nært tilknyttet hverandre. Det kan også hende at du ønsker å rydde opp i artiklene ved å samle avsnitt under et felles tema for å friste leseren til å lese videre. I så fall kan du bruke mellomoverskrifter.

Merk: Det er vanlig å ha minst tre mellomoverskrifter. Som regel er det best å utelate mellomskrifter om du har færre enn det.

Klipping: Hvorfor bruke jump-cuts

Posted in Effekt, Filmredigering, Spesialeffekter by kebman on 29/05/2012

En artikkel om grunner til å bruke, og ikke bruke, jump-cuts innen filmklipping og videoredigering.

KlapperDen vanlige definisjonen på et jump-cut er et lite hopp i tid innenfor samme billedutsnitt.

Eksempel: En person filmet i halvtotal røyker. I neste klipp er personen i samme halvtotale utsnitt, men har sluttet å røyke. Det blir altså et brått hopp fra at personen sitter og røyker, til at han plutselig ikke røyker lenger.

Fremmedgjøring

Det påstås at Jump-cut kan gjøre at tilskuerne blir gjort oppmerksom på at de ser på film. De blir så å si «fremmedgjort» fra handlingen (jfr. «verfremdungsteknik» av Bertholt Brecht). Det kan dermed brukes til å få frem et meta-perspektiv1 hvor tilskuerne både er bevisst på handlingen, men også og at det er film de ser på.

Dokumentarfilm

Særlig innen dokumentarfilm er dette mye brukt, ikke så mye for å gjøre tilskuerne oppmerksom på meta-aspektet, men mer av rent praktiske årsaker, for å korte ned tid, f.eks om et intervjuobjekt må tenke seg om før han svarer, brukes gjerne et jump-cut for å fjerne denne betenkningstiden slik at intervjuobjektet fortere kommer til saken.

I tillegg kan det tenkes at jump-cuts gir dokumentaren mer autentisitet, og at det dermed gir mer autoritet til dokumentarens sannhetsgestalt. Rasjonalet for å bruke jump-cuts innen dokumentarfilm er rett og slett at tilskuerene får mer tiltro til det de ser, fordi de vet at filmskaperen ikke prøver å lure dem med å skjule klipp, slik en fiksjonsfilm ville gjort. På den annen side er det likevel estiske grunner til å ikke bruke jump-cuts innen dokumentarfilm, f.eks at det rykker opp flyt (flow) og at det dermed kan virke stygt eller forstyrrende.

Fiksjonsfilm

Jump-cuts får en ny dimensjon innen fiksjonsfilm, og de trenger slett ikke fremmedgjøre tilskueren slik det gjøres i dokumentarfilm. Istedenfor kan kan jump-cuts brukes som et virkemiddel for å portrettere karakterens følelsesliv her, f.eks. som en effektiv fortellerteknikk for å vise at karakteren er veldig stresset, frustrert, krakilsk, eller rett og slett ikke har helt kontroll over sitt eget sinn eller egen forståelse for tid. Se f.eks for deg en karakter som i ett klipp skjelvende tar et trekk av en sigarett. I neste prøver han febrilsk å tenne på sigaretten. Og i det tredje klippet blåser han rolig ut en stor sky av røyk. Åpenbart er denne personen i en krisesituasjon av ett eller annet slag, før han endelig klarer å roe seg litt mer ned.

Jump-cuts kan også brukes til å portrettere kjedsommhet, eller frustrasjon over at ting går for tregt.

Her er et konkret eksempel:

Se spesielt på hvordan jump-cuts sammen med klipperytmen her effektivt forteller hvordan karakteren er i en særdeles stressende og beklemt situasjon.

Noter

1 Meta-perspektiv innen film: I ordboken betyr meta bakenforliggende eller det som er under overflaten. Meta-persketiv innen film er rett og slett at tilskueren blir gjort bevisst på bakenforliggende eller underliggende forhold ved filmen, f.eks. at de blir rykket ut av handlingen og blir gjort bevisst på filmteknikniske effekter. Istedenfor å la seg lulle inn i fortellingen, blir altså tilskueren bevisst på at han ser film, og får dermed sjansen tl å gjøre seg dypere tanker rundt det som blir fortalt.