Kebmans blogg

Pest og kolera: Finansieringsforslag for NRK

Posted in Økonomi, Kultur, Nyheter, Penger, Politikk by kebman on 31/07/2010
  • FRP vil gjøre NRK til reklamekanal.
  • AP vil innføre NRK-lisens på alle dingser.

Dette melder Dagbladet, mens Aftenposten melder at -Ny teknologi utfordrer TV-lisensen.

Her er det AP og FRP egentlig krangler om:

  • AP ønsker bare en grunn til å innføre flere meningsløse avgifter for en tjeneste kun få er interessert i.
  • FRP ønsker bare å få «ARK» mest mulig unna veien.

Så hva skal man velge? Heldigvis finnes det en mellomvei som er bedre enn begge disse tulleforslagene. FRP og AP representerer på en måte hvert sitt ytterpunkt i forhold til finansieringsdebatten. Begge er på bærtur, og her er hvorfor.

FRPs standpunkt

For å ta tak i det siste først. Karl I. Hagen ble jo i sin tid kjent for å kalle NRK for ARK – Arbeiderpartiets rikskringkaster. FRP tror heller ikke på annet enn rå markedsstyrt kapitalisme hvor ingenting gis bort gratis og hvor ingen hjelper deg med mindre du har nok penger. Kulturelt er de helt på bærtur, og ønsker å kutte all kulturstøtte slik at kun de tingene som er mainstream blir igjen.

FRP bør forstå at vi trenger en uavhengig statlig allmenkrinkaster som tilbyr et bredere spekter av kultur enn  det mainstreamkanalene gjør. For å få til dette, går det selvsagt ikke an å basere seg på reklame.

APs standpunkt

Vel, i det minste vet man hvor FRP står. Dette gjelder ikke AP, som så visst ikke lenger er noe parti for arbeiderne. Til det er de alt for høyrevridde og storkorporatistiske.

Det er bare tull og direkte vås å innføre NRK-avgift på dingser. Joda, jeg er vel innom NRK.no minst en gang annenhver måned. Men nettsidene er allerede reklamefinansiert, så hvorfor inni hule heite skal jeg betale et premium for å få tilgang dette? At NRK velger å legge ut TV-programmer på nett er ikke noe jeg skal lastes ekstra for, spesielt siden det allerede er betalt for igjennom TV-lisensen. Da bør de heller tilby betalt tilgang. Betal kr 10 for å se dokumentar X på nett.

Her har Ap en jobb å gjøre i forhold til å tilby en mer realistisk ordning for finansiering av statskanalen. I alle fall om de ønsker å fortsette å stå i regjeringsposisjon.

Reklamen hemmer NRK

Reklamefinansiering av NRK hemmer ikke bare dem selv, men hele hele den norske TV-bransjen, noe som i tur fører til at NRK mister mye integritet. Den største feilen NRK gjør er å gå ut i hard konkurranse mot de andre TV-selskapene. Da blir eneste måten de kan konkurrere effektivt å sette i gang med unødvendig ambisiøse og dyre prosjekter. For å finansiere slike ting, tvinges de til å øke avgiftene og i tillegg basere seg på reklame. Dette er en veldig uheldig utvikling. Ikke bare tar det markedsandeler fra andre kommersielle tilbydere, men det er også en form for monopolisme hvor en kanal får statlig støtte mens andre ikke gjør det. Dette er urettferdig.

Likevel trenger Norge en kanal som tilbyr smalere kultur og god allmenopplysning. Derfor bør NRK istedenfor basere seg om sine kjerneområder, som fra starten av var folkeopplysning. Kanskje bør de også inskrenke budsjettene sine og jenke sine ambisjoner. Det går fortsatt an å levere både nyheter, gode dokumentarer og dramaproduksjoner på mindre budsjetter enn de NRK disponerer i dag, spesielt siden ikke alle er interessert i NRK.

Reklamefritt alternativ

Det bør være en reklamefri og uavhengig medietilbyder i Norge. I USA har de PBS, Public Broadcasting Service, selskapet bak den beste dokumentarserien i USA, Frontline. I England har de BBC, og de fleste kjenner til samarbeidet mellom NRK og BBC som ofte tilbyr dokumentarer og folkeopplysning av ypperste kvalitet.

Selvsagt er det vanskelig for NRK å finansiere driften på samme måte som for eksempel PBS, siden vi er et lite land. Det samme gjelder til en viss grad BBC, men det finnes likevel brukbare alternativer. Men løsninger finnes.

Det bør finnes løsninger som er gode for alle, og som gjør kanalen tilgjengelig for de som er interessert, uten at alle må betale for det – og uten at man trenger å finansiere det med reklame. Dette er utfordringen både AP og FRP må finne en løsning på fremover.

Reklamer

Philips Carousel – hvordan de fikk det til

Posted in Foto, Fotografi, Programvare, Spesialeffekter, Teknologi, Video by kebman on 26/04/2009

Første gang jeg fikk se denne trodde jeg det var en teaser til en ny Dark Knight film, og jeg ble superimponert. Desverre er det altså bare en reklame for et TV-apparat – men for en reklame det også er! Her er den, om du enda ikke har sett den:

Eventuelt kan du klikke her for å se originalen i mye bedre oppløsning direkte fra filmprodusentene selv.

Hvordan fikk de det til?

Så, hvordan fikk de det til, da? Vel, det finnes en «Behind The Scenes» versjon av reklamen. Det er egentlig bare en litt forlenget versjon av den originale med nøye regisserte innlegg ment for å selge TV-apparatet, og den sier dessverre svært lite om hvordan filmen faktisk ble laget, og man får bare noen små hint. Men seff, for de fleste er dette nok, og det gir jo enda noen argumenter for å kjøpe TV-apparatet, da…

Selvfølgelig har jeg ikke direkte kjennskap til hvordan filmen ble til rent praktisk, så mye av det jeg skriver her blir spekulasjon. Men for de av dere som er interessert, går det fint an å gi et generelt innblikk i hvordan slike fantastiske filmklipp blir til. Noe er dog helt sikkert: I følge shots.net er 90 prosent av filmen ble filmet «in camera» som det så fint heter. Det vil si at det du ser på skjermen, også var synlig på settet. Men før du setter kameraet på «record» er det mye som må gjøres.

Planlegging, planlegging og mer planlegging

For det første ligger det svært mye arbeid bak en slik scene. Mye mer enn hva folk flest tror. Sannsynligvis har flere team jobbet med både planlegging og utføring av scenen i flere avdealinger og utviklingsstadier, og det har kostet mye penger.

Første skritt på veien er å utvikle idé, prosjektbeskrivelse og å skrive manus. Sannsynligvis har dette gått i mange omganger med avslag og omskrivinger, som til slutt har endt i et godkjent prosjekt som får «grønt lys».

For Philips er nok dette prosjektet forbundet med veldig mye prestisje, og de har veldig mye å tape på at deres nye og ganske uvanlige TV får en dårlig mottakelse, derfor har de spyttet inn så mye penger som de kunne avse for nettopp denne reklamen – men så er det jo bare å se på all omtalen denne reklamefilmen har fått for å skjønne at dette nok har lønnet seg svært godt for Philips.

Etter grønt lys kommer det mest praktiske planleggingsarbeidet. Budsjett blir satt opp. Konsulenter og frilansere blir hyret inn, og scenen blir planlagt steg for steg. Storyboard og visualiseringer blir nøye tegnet. Det blir laget floorplans, set designs, og til slutt blir også hele sett bygget. Nå for tiden modelleres det også «previz» (previsualiseringer) av hele scener i 3D-program, og dette er nok også gjort for denne reklamen.

Først når alt dette er gjort kan skuespillere, lysteknikere, kameracrew, sminkører, riggere og ikke minst cateringcrew komme på settet slik at innspillingen kan begynne.

Men hva er magien?

Fortsatt er det nok vanskelig å forstå hvordan de har fått til denne «freeze action» effekten. For det første er ikke hele reklamen skutt i en sekvens. Istedenfor er den skutt i flere sekvenser som så er sydd sammen etterpå. Alfred Hitchcock laget i sin tid en film som heter Rope hvor noe av samme effekt ble brukt for å få det til å se ut som om filmen ble skutt i en sammenhengende sekvens. I 1948, da Rope ble produsert, var en filmrull ikke lenger enn 20 minutt, dermed måtte man «jukse» for å få det til å se ut som ett sammenhengende klipp. Dette kan man få til ved å klippe til nye sekvser på strategiske steder, for eksempel når kamera farer forbi en kant med å bruke en wipe til en ny kant, eller å klippe der en vegg (eller noe annet stort og flatt) fyller hele skjermbildet. Folk flest legger ikke merke til at man klipper til en ny vegg da.

Nå for tiden har vi en del nye verktøy for å få denne effekten til å gå helt sømløst ved hjelp av å morfe sammen sekvenser, noe man kan ser er gjort i Philips Carousel-reklamen om man ser nøye etter. Sjekk denne wikipedia-artikkelen for mer om morfing. I korte trekk funker morfing som en crossfade, bare at man kontrollerer hvordan bildet skal «warpes» eller «skrus» før man fader eller seguer over til neste klipp. Morfing er nok mest kjent for fantastiske transformasjoner som de sett i filmer som Terminator II, men effekten fungerer like bra til å diskret skjule overganger.

De fleste «effektene» ble i følge shot.net-artikkelen gjort i kameraet. Dermed er det nok egentlig ikke brukt så mange effekter i denne filmen som folk flest tror. Det vil si at de sannsynligvis har bygget fysiske sett, og så satt opp dukker som de rett og slett har tracket forbi med kameraet. Ved bruk av god lyssetting og gode rigger, blant annet for å få ting til å se ut som de svever, er det bare «småtteri» som trengs å legges til ved hjelp av datagrafikk etterpå. En svart sytråd er nok til å få en seddel til å se ut som den svever, for eksempel. Lyssetter man riktig, vil ikke sytråden være synlig på film.

Post-produksjon

Som man kan se av behind the scenes filmen, så er ting som skuddflammer og knust glass lagt til ved hjelp av 3D-programmer etterpå. For å få dette til å matche perfekt mot det som er filmet, trenger man data om hvordan både kameraet, og de forskjellige elementene har bevegd seg. I denne reklamefilmen beveger jo bare kameraet seg, så egentlig trenger man bare referansepunkter å feste 3D-effekten til. Har man dette, kan man relativt enkelt «tracke» hver digitale 3D-effekt til det som er på den originale filmplaten. Programmer som Autodesk Maya kan brukes til dette, for generering av 3D-objekter og Autodesk Combustion kan for eksempel brukes til tracking, men også andre post-produksjonsprogrammer kan brukes. Også her er Autodesk studios (også tidligere kjent som Discreet) markedsledende på programvare, og har blant annet en finger med i spillet på både den siste Hulken-filmen og mange andre effekt-drevne filmer. Tracking kan forresten også brukes til å stabilisere videobilder, ikke ulikt måten steadyshot fungerer på billige videokamera.

Lagvis fordeling av action, bakgrunn og natur.

Lagvis fordeling av action, bakgrunn og natur.

Enn videre er kan det tenkes at hver sekvsens planlagt slik at de kan legges over hverandre i flere 2D-lag, men allikevel gi følelsen av at de egentlig er 3D og at de går sømløst over i hverandre. Dette er en teknikk som stammer fra animasjonskunsten (tegnefilmer, altså), hvor man tegner hver tegnefilmfigur på gjennomsiktige cels som ligger lagvis på plater, eller matter, med malerier av flotte sets. En annen variant av dette er når man filmer igjennom en glassplate hvor deler av platen er malt slik at det ser ut som det for eksempel er en stor og fantastisk by i bakgrunnen, selv om man filmer på et vanlig jorde.

Legger man så litt fysisk avstand mellom hver tegnefilmplate, vil det kunne simulere både perspektivforandringen man får av å tracke inn på virkelige 3D-scener, men også slike ting som dybdeskarphet, osv. Forced Perspective, kalles det, eller tvunget perspektiv om du vil.

Det samme kan man selvfølgelig trekke over til «live action» film hvor man istedenfor statiske 2D-plater bruker såkalte travelling mattes (plater med video, rett og slett) som er filmet mot for eksempel en bluescreen. Også disse behøver ikke ligge rett oppå hverandre, men kan arrangeres slik at det er en del fysisk bredde mellom dem for å simulere diverse perspektiv-forandringer.

Blant annet er dette en effekt som er mye brukt innen animé-film for å lage action-effekter.

Bullet Time

Det kan også tenkes at noen sekvenser er tatt opp med Bullet Time-teknikk som vi først så i de fantastiske freeze-frame og slow-down action-scenene i filmen The Matrix (forresten var det vel egentlig Vanessa Paradis som var først ute med å bruke Bullet Time i en av sine musikkvideroer, om jeg ikke husker feil) . Det vil si at man setter opp masse still-kameraer som fyrer av sekvensielt i et rom som ellers er rigget som en gigantisk bluescreen.

Denne teknikken er dog tatt patent på, og så vidt jeg vet er det bare ett firma som utfører den – og dette er ikke billig, så mye mulig at folkene bak Philips Carousel har valgt en annen metode for å få en lignende effekt.

Apropos

Tidligere har BMW kjørt cinematiske reklamer i kortfilmserien The Hire, hvor de ansatte kjente filmregissører som Ang Lee, John Woo og ikke minst nå avdøde bil-scene-mester John Frankenheimer. Men dette er jo noe for seg selv, i og med at det kun er ett hakesleppende effektklipp.

For øvrig er ikke cinematiske, eller i det minste lengere reklamefilmer noe nytt. I gode gamle dager kunne reklamefilmer gjerne vare ganske lenge og hele filmer ble gjerne laget om ett eneste produkt.