Hva betyr det å «shorte» en aksje?

Det er mye oppstyr rundt aksjeprisen til GameStop nå for tiden. Årsaken til skandalen er at store hedgefond har «shortet» aksjen til GameStop.

Dette fant medlemmene på Reddit-gruppen r/WallStreetBets ut av, og så bestemte de seg for å putte kjepper i hjulene til de store hedgefondene ved å kjøpe GameStop-aksjer.

Men hva betyr nå egentlig å «shorte» en aksje? Det korte svaret er at det samme som å selge en aksjer som du låner, fordi du forventer at den skal gå ned i pris.

Shorting forklart med Pokémon-kort

Det er kanskje lettere å bruke noe mer hjemlig som eksempel.

Se for deg at du vet om et veldig dyrt Pokémon-kort. Det koster minst 10.000 kroner å kjøpe kortet. Men du har nylig fått vite at det kommer til å trykkes massevis av akkurat det kortet. Foreløpig er det bare du som vet det, men når den kommer ut til resten av verden, så betyr det at kortet, som før var veldig sjeldent og derfor veldig verdifult, over natten vil bli et helt vanlig og billig kort. Du vet med andre ord med stor sikkerhet, at alle slike Pokémon-kort vil gå drastisk ned i pris når trykkingen begynner.

Det er bare ett problem. Dette kortet er fortsatt veldig vanskelig og dyrt å få tak i, men du har en idé. En kompis av deg har nemlig akkurat et slikt kort, så du spør pent om du kan få låne kortet en stund. Kompisen er litt gnien, så han sier, «OK, greit, men bare om du gir meg 100 kroner dagen i renter». Dette er likevel greit for deg, fordi du vet at du kommer til å tjene mye mer på det om planen din lykkes.

Et lån for å selge det igjen

Med en gang du får henda i kortet, så selger du det på Finn for en god slump penger. La oss si at du var kjempeheldig og fikk solgt det for 10.500 kroner. En god slump penger! Men klokka tikker. For hver dag du låner kortet taper du 100 kroner i leie til kompisen din.

Dagen etterpå begynner selskapet å trykke kort, og den tredje dagen kommer det ut at kortet ikke lenger er så sjeldent som det bruker å være. Du sjekker Finn. Masse samlere har begynt å selge kortet, først for 10.000, men det er ingen som kjøper. Så prøver en annen å selge det for 7.000. En tredje er desperat, og prøver å selge sitt for 4.000, men du venter enda litt.

Til slutt er det en som selger kortet for bare 2.000 kroner, og du slår til og kjøper det. Så gir du tilbake kortet til kompisen din. Du takker han for lånet, men han ser bare olmt på deg og sier, «Du skylder meg fortsatt 300 kroner!» Men det er selvsagt helt greit, for du har jo fortsatt 8.500 kroner igjen av det du solgte for. Så du gir gladelig de 300 som du skylder han tilbake, og sitter fortsatt igjen med 8.200 kroner i pluss, bare for å ha lånt et Pokémon-kort i noen dager.

Definisjonen på shorting

Dette kalles «shorting». Det vil si at du låner aksjer fra en bank eller en børs, selger dem fordi du forventer at de skal gå lenger ned i pris.

Men det er bare ett problem her. Hva hvis prisen går OPP etter at du solgte aksjen? Da må du betale ekstra for å kjøpe tilbake aksjen, og du vil tape penger på handelen. Ikke bare taper du på prisoppgangen, som du er tvunget til å betale for, men du må også betale renter og gebyrer til børsen for lånet.

Det er dette som skjedde med hedge-fondene som shortet GameStop-aksjen. Alle de store fondene shortet denne aksjen fordi ingen kjøper spill i fysiske butikker lenger. Istedenfor kjøpes alt sånt på nett, for eskempel på Steam eller Microsoft Store. Det vil si at de forventet at prisen på aksjen skulle gå ned.

Aksjehandel er risikofylt, shorting enda mer

Problemet med å kjøpe og selge aksjer er at du må akseptere risiko. De fleste som velger å shorte aksjer vet at det er større risiko forbundet med å shorte en aksje, enn ved å gjøre et normalt kjøp. For det første, fordi shorting innebærer ekstra renter og gebyrer, men egentlig mest av alt fordi det ikke finnes noe øvre tak på hvor mye aksjen kan gå opp i pris. På grunn av det opererer de fleste med automatiske handler som har såkalt stop loss. Det vil si at handelen blir automatisk avbrutt om en short-handel går for mye opp i pris.

Men hedge-fondene ville ikke akseptere risikoen, så derfor fikk de børsplatformene slik som Robin Hood til å stoppe handelen med denne aksjen. I praksis var det mange småhandlere som ikke lenger fikk lov å kjøpe aksjen; de fikk bare lov å selge den. Naturligvis, når færre får lov å kjøpe en aksje, så vil den til slutt gå ned i pris igjen, og det var akkurat det som skjedde. Men dette har gjort veldig mange små-aksjonærer sinte, fordi det er ingen som stopper handelen når deres aksjer går feil vei. Det så dermed ut som det var en regel for hedgefond, og en helt annen regel for småsparere og aksjonærer.

Hva som blir enden på visa kan avgjøre mye for amerikansk aksjehandel fremover, spesielt for småsparere.