Sånn lager du Joikaboller!

Først trenger du en boks, vent, kartong med Joikaboller i viltsaus. Kjøp en nå, fordi sosiale justiskrigere og marxister ønsker at du ikke skal få nyte den vakre logoen deres lenger.

Ja, jeg vet at den der stygge kartongen ikke holder i nærheten så lenge som den vakre og estetisk iøynefallende blikkboksen, men gubbene som eier merket ønsker å tjene penger, og håper at du må oftere på hytta enn en gang i året…

Se på det sånn her: Om du må bytte ut joikabollekartongene på hytta mer enn én gang i året, så får du mer trening, og det er jo sunt, tror jeg.

(Ja, det er en fiskegrateng du ser i bakgrunnen… Den er ikke min, ok! Men om mange nok liker denne posten, så kanskje jeg kan lage en fiskegratengtutorial også!)

Anyway, skru plata på middels til lav varme. (Aldri skru plata på høy varme, det er for idioter som ikke kan lage mat.) Klipp opp greia, hell ut i ei gryte, som du har på plata.

Pro tip: Om du ikke har gryta på plata, så blir den ikke varm… For øvrig er den kartongen omtrent like «klimasmart» som en vindkraftmølle. Den gamle blikkboksen var mye bedre, holdt seg lenger, og er faktisk mye enklere å gjenbruke.

Etter en stund skal det se sånn cirka slik ut:

Nammmm!

Men vi er langt fra ferdig! Å nei, å nei, å nei! Vi har et steg nummer to!

Steg to:

Om du er smart, sånn som meg, så har du minst en ti-femten Mills Potetmos liggende i kjøkkenskapet, i kjelleren og under madrassen. Alene gir den cirka NULL energi, og er bare vomfyll, men sammen med Jokaboller i viltsavs er den FAN-TAS-TISK!

Om du er veldig avansert gourmetkokk, så kan du koke én potet som du blander sammen med greia her, men i dag utleveres INGEN Michelin-stjerner, og du får akkurat NULL poeng om du prøver noe sånt! Her står det nemlig kun PUR nytelse på menyen, og da kan vi ikke tillate oss sånn fancy-pantsy pottitt! (Men om du er en skikkelig særing, så er det lov med den potetmosen med gressløk. Ja, du ser meg nå ut som en gressløk!)

Til deg som ennå ikke har forstått oppskriften:

1. Åpne kartongen og hell i gryta.
2. Følg oppskriften på potetmospakken (dette klarer du!)

Når det ser sånn her ut:

Da er maten ferdig! NESTEN!

Nå trodde du kanskje at det bare var å hive innpå med sunn og deilig potetmos og joikaboller?

Vi trenger nemlig ett skritt til!

Steg tre:

Jeg tror ikke jeg trenger å si så mye mer nå. Det er opplagt. Dette blir snart et HERREMÅLTID!

Ahhhhhhhhhh!!!

Enjøy folkens!

PS: Jeg tjener dessverre ikke en dritt på all produktplasseringen her. Jeg bare særriøst digger Joikaboller! Derfor har jeg kjøpt alle produktene selv. Men om du har lyst å hjelpe meg å lage flere livsviktige matoppskrifter, så kan du sende noen grunker hit:
Patreon: https://www.patreon.com/kebman
Bitcoin: 1EPgd3BdXtfotC6oeqKWDEHuYrisW6wBsy
Ethereum: 0x66F77B771009D3758686471335F50cAD66a9b1DB
Bitcoin Cash: 1pgjVDuP5BqYZ3GkKMS1bx7JaRDK6kCo9
Litecoin: LbHAy7X7KWHNTJiPMpjq5wrQjfbP3D2LxB

Saucier

Ekte sjy, ikke no tull!

Oh yeah, i de siste ukene har jeg av og til spist koteletter. Mellom Fjordlandslagene lager jeg faktisk ekte mat også, når jeg gidder. Og en kottis er jo enkelt nok (så lenge du vet at den ikke skal stekes som biff, vel og merke).

Samtidig fikk jeg prøvd Toros sjysaus som jeg syntes var ganske god, spesielt om man sper den ut med ekte sjy. Men så kom jeg på en ting… Hvorfor i faen driver jeg å kjøper poser til 11 kroner stykket når jeg fint kan lage min egen saus? Dermed begynte prosessen med å koke ut sjy fra pannen hver gang jeg spiste kjøtt. Det er ikke rare greiene som skal til. Varme opp litt vann og røre litt med sleiva, og så helle herligheten over på boks og fryse det ned til senere.

Siden det erhelg kjøpte jeg ytrefilet i dag. Da jeg første gang fikk lammelår spekket med hvitløk, fant jeg ut at dette var noe som var verdt å eksperimentere videre med. Jeg digger jo hvitløk uansett, så. Men kottiser egner seg ikke så godt til til spekking, så istedenfor begynte jeg å legge tyyynnne hvitløksflak oppå og så la det stå litt. Dette funket ganske bra, og det virker til og med som om det mørnet kjøttet litt. Så seff måtte jeg gjøre det samme med biffen. Det er en møysommelig prosess, så jeg gjør det ikke hver gang, men biff må jo behandles litt ekstra kjærlig, da, synes jeg.

Og da jeg var ferdig tenkte jeg selvfølgelig at det kunne vært godt å sause seg litt, så da var det bare å stikke i fryseren og hente sjy.

Mmmm!

Lurer på hvordan sausen blir egentlig, for dette har jeg aldri gjort før. Men det blir sikkert godt uansett. Hadde i et par teskjeer med mel, og så pepret jeg sjyen. Nå bare funderer jeg bare på hva mer lurt jeg kan ha i sausen slik at den blir god… Hmmm. Finner sikkert ut av noe, men om du har et par tips, blir jeg veldig glad. 🙂

Kommer seff tilbake med full rapport!

Ytrefilet med deilig saus.

Jo, maten, den ble deilig. Biffen ble akkurat nesten gjennomstekt fordi jeg glemte den da jeg skrev denne fordømte bloggen, men den ble slett ikke verst allikevel. Eneste var selvfølgelig sausen som jeg greide å miste litt for mye chili i… Poff sa det, og plutselig ble den en smule sterk i ganen. Men jeg liker jo sterk mat, så det gikk bra allikevel. Samtidig angrer eg på at jeg hadde melk i sausen, for det tok litt av pangen i den originale smaksbredden. Men den var slett ikke dårlig av den grunn, og hey, det var jo første forsøk! Jeg har enda litt saus igjen som jeg skal spise grønnsaksrestene med senere. Yum!

Fant forresten ut at Sauté Chef betyr Soßenkoch på tysk. Er det derfra vi har ordet sosekopp, tro?

Bildene har jeg tatt selv. Men maten er dessverre sporløst forsvunnet…