Kyrilliske bokstaver med norsk uttale

Her er en liste over de vanligste slaviske bokstavene i det kyrilliske alfabetet. Det er noen forskjeller fra land til land. De fleste bruker en forenklet variant, men noen land – slik som Ukraina – har beholdt flere av de «beprikkede» bokstavene.

• Аа = A
• Бб = Be. Håndskreven б ser ut som en d
• Вв = Ve
• Гг = Ge (Ghe). Håndskreven г ser ut som en speilvendt s
• Ґґ = Ghe upturn.  G med overlengde / oppstrek. Synonym med Г
• Дд = De. Håndskreven д ser ut som en 𝑔
• Ђђ = Dje
• Ѓѓ = Gje
• Ее = Ye
• Ёё = Yo som i yå, og dessverre ikke yo dude
• Єє = Ukrainsk Ye
• Жж = Zhe / Szhe
• Зз = Ze som i zebra
• З́ з́ = Zje
• Ѕѕ = Dze, på samme måte som $ står for Dollar, fra hvordan d ble skrevet med håndskrift
• Ии = I. Håndskreven и ser ut som en u
• Іі = I med prikk over
• Її = Yi med to prikker over
• Йй = Kort I
• Јј = Je som i Yes
• Кк = Ka
• Лл = El
• Љљ = Lje / Ljøe.  Håndskreven љ ser ut som en liten b
• Мм = Em
• Нн = En
• Њњ = Nje
• Оо = Å-lyd
• Пп = Pe. Håndskreven п ser ut som en n
• Рр = Er
• Сс = Es
• С́ с́ = Sje
• Тт = Te. Håndskreven t ser ut som en m, eller en m med «tak» over
• Ћћ = Tje / Tshe
• Ќќ = Kje
• Уу = U
• Ўў = Kort U
• Фф = Ef
• Хх = Kha, ofte brukt som erstatning for latinsk H, f.eks i det bulgarske ordet Хотел, hvor Х er uttalt som en skarrende h-lyd
• Цц = Tse / Ts. Håndskreven ц ser nesten ut som en avrundet y
• Чч = Tsje
• Џџ = Dzhe. Håndskreven џ ser nesten ut som en μ
• Шш = Sha. Håndskreven ш ser ut som en dobbel u
• Щщ = Shta med underlengde / nedstrek
• Ъъ = Hardt tegn (Yer). «Hardt tegn» som angir når en bokstav ikke skal palataliseres, slik som i субъект (subjekt) og объект (objekt). Brukes bare sjelden.
• Ыы = Yery / Yerø – kan minne om en svak å.
• Ьь = Mykt tegn (Yeri / Yerøh). «Bløtt tegn» som viser når foregående konsonant skal ha en palatalisert uttale.
• Ээ = E / Æ
• Юю = Yu som i Jugoslavia
• Яя = Ya som i ja

Her er en printbar PDF av listen. Greit å ta med seg om du skal til et som du vet fortsatt bruker det kyrilliske alfabetet.

Det er en del europeiske land som nå beveger seg vekk fra kyrillisk, slik som Serbia, hvor de har dobbel skilting de fleste steder, med stedsnavn skrevet både med latinsk og kyrillisk alfabet. Det er likevel visse land som har beholdt det kyrilliske alfabetet selv om de nå står nærmere EU politisk enn de gamle sovjetstatene, slik som Bulgaria.

Я betyr altså Ja, og er dermed ikke en speilvendt R. Bruker du det feil, ender du stort sett bare med å irritere russere. Skal du skrive R på kyrillisk, må du bruke Р istedenfor. Og vil du skrive P, så må du bruke П, også kjent som den greske bokstaven π fra mattetimen.

Н er heller ikke H på kyrillisk, men N. Det er faktisk et lite problem at det ikke finnes noen skikkelig bokstav for H i det kyrilliske alfabetet, derfor bruker de som regel Х uttalt som en slags skarrende H, slik som i det bulgarske ordet for hotell, det vil si хотел, om de ikke bare hopper over det hele slik som i Russland, hvor de bare skriver отель.

Forvirrende for oss som bruker det latinske alfabetet er dessuten at И slettes ikke betyr N, men I. Istedenfor kommer den kyrilliske bokstaven ut fra hvordan man skrev i med løkkeskrift før i tiden. Da ser nemlig en kyrillisk i ut som en slags u. Legg merke til hvordan det gir mening hvis du prøver å skrive en i med løkkeskrift på norsk. Da er det nemlig ikke så ulikt lenger.

Uansett, lykke til med ditt neste besøk i et land som bruker kyrillisk! Håper i så fall at denne listen hjelper.

DayZ FAQ

Om du har bodd under en stein den siste tiden, har du kanskje ikke hørt om DayZ. Da har du i så fall muligheten til å friske opp på det heteste av det heteste på spillfronten den siste tiden nå.

DayZ er en mod (en modifikasjon) til militærsimulatoren Arma II hvor du istedenfor å være en simulert soldat, spiller en overlevende etter at en ulykke har gjort at mesteparten av verdens befolkning har blitt til zombier (kalt Z eller Z’s i DayZ). Det er altså et såkalt zombie survival spill, og følelsen du får er ikke langt unna den som er i serien The Walking Dead eller kanskje også filmen Zombieland.

Spillområdet er åpent og enormt med sine 225 km². Er du vant med spill som Battlefield, eller Call of Duty, må du bare forberede deg på en stor forandring. Løper du frem og skyter på alt som rører seg i DayZ, blir du fort straffet. Med en gang du løsner et skudd, gjør du zombiene oppmerksom på din posisjon – eller enda værre, banditter som er ute etter bønneboksen din. Her er det langt bedre å bevege deg sakte og taktisk mens du passer på at du lager minst mulig silhuett mot horisonten, og helst mens du er i skjul bak en busk – akkurat som i virkeligheten, altså.

Overlevelse

Du starter ved stranden med en stridssekk, en lommelykt og en bandasje. Så er det bare å bevege seg inn over det over 200 km² store kartet for å prøve å få tak i forsyninger. Disse finner du i en av de mange tettstedene eller byene i spillet, men så er det også selvsagt her du finner flest zombier, og selv om de er dumme, er de svært farlige – særlig i flokk.

På veien kan det hende at du møter en annen overlevende. Men det er slett ikke sikkert at han vil deg vel. Problemet er bare at det er mye enklere å overleve om du har en venn å spille med, så nå har du et virkelig dilemma. Skal du ta kontakt, og risikere å bli ranet og drept? Eller skal du la være, og risikere å dø fordi du ikke får tak i nok forsyninger?

Dør du, så dør du

Spesielt for spillet er at om du dør, så dør du. Da mister du alt det sårt oppasparte utstyret du har jobbet så lenge med å sanke sammen og du må starte helt på nytt igjen ett sted ved stranden. Det gjør jo også spillet desto mer spennende. Foreløpig er gjennomsnittlig overlevelsestid i spillet snaue 50 minutter.

Siden modden er til en militærsimulator, er den også svært realistisk. Alt fra kulefall og vind når du skyter – og ikke minst sult, tørst, smerte og kulde – påvirker spilleopplevelsen. Dessuten kommer du ikke langt uten evne til å orientere deg. Kart og kompass er et must, om du finner det.

Spillet foregår på flere servere, men posisjonen din og alt du har funnet lagres sentralt, så når du logger ut av en server og inn på en ny, starter du på samme sted, og med samme utstyr som sist. Eneste som er forskjellig fra server til server er tid på døgnet, vær og antall spillere.

Hva trenger du for å spille DayZ?

Foruten en ganske bra spillemaskin, trenger du spillet Arma II samt tilleggspakken Arma II AO og sist men ikke minst DayZ. Du kan få Arma II AO gjennom Steam. Heldigvis er ikke disse alt for dyre.

Den letteste måten å installere DayZ på, er ved å laste ned SixLauncher fra nettstedet til modden. Dessverre er det vanligvis ikke så enkelt som så, derfår råder jeg deg å følge denne guiden om du vil ha alt riktig satt opp: Updating Beta Patch Fix. Du bør også ha startet både Arma II og Arma II AO minst en gang som administrator før du installerer DayZ (evt. kjørt Steam som admin).

Selv ikke denne guiden kan jeg garantere vil fungere for all fremtid, men den fungerte i alle fall for meg for versjon 1.7.2.3 av modden. Om det er en trøst, så er alt plunderet med å få det riktig satt opp og patchet faktisk verdt det.

—

I skrivende stund er det best å bruke DayZ Commander.

Brev uten konvolutt

I riktig gamle dager var ikke konvolutten oppfunnet enda, og uten lim ble viktige brev forseglet med voks. Nå til dags gjøres sånt svært skjelden, men det kan være ganske flott til spesielle anledninger som for eksempel til invitasjoner eller julebrev.

Med «Fern-brett» på brevet trenger du ikke konvolutt, og denne typen bretting passer fint til vanlige A4-ark. Det går til og med an å sende det uten forsegling, men brevet er jo selvsagt penest med.

Skriv brev på den ene siden av arket – gjerne noe pent med kalligrafi, eller med skaft, splitt og blekk slik som i gamle dager – men la den andre siden være blank. Pass bare på å bruke godt papir, gjerne tegnepapir. Kopipapir er litt i tynneste laget, men det kan til nød gå. Så er du klar til gjøre første brett.

Følg anvisningene, så er du på god vei. Bare pass på at den første bretten er så rett som mulig og skjuler det du har skrevet. X-en indikerer hvor du skal brette mot.

Brett øvre og nedre del av arket slik at de møtes på midten.

Snu arket og brett en flik ned på hver side, der de to første brettene møtes.

Brett så den oppstikkende trekanten ned.

Så bretter du underdelen opp, slik at den går litt over spissen på trekanten.

Merk stedet hvor underdelen krysser trekanten, og brett en flik ned og bak på hver side.

Dytt så trekanten nedi underdelen.

Og det var det! Så gjenstår det bare å skrive adressen foran.

Nå sitter trekanten godt nok på plass til at du kan bruke brevet til ting som invitasjoner, men skriver du et brev som skal i posten, bør du uansett forsegle brevet. Her gjør signetsegl i rød voks seg ekstra godt.

Som du skjønner er det ikke plass til mer enn en side brev her, men i riktig gamle dager var det heller ikke vanlig å skrive særlig mer på grunn av at det kostet ekstra for hvert ark man sendte. I tillegg var ikke papir på langt nær så lett å oppdrive som i dag, og man laget det gjerne selv fra grunnen av.

Foto og illustrasjoner: Kebman

Hvem tjener på DAB?

Det foregår i disse dager lobbyvirksomhet for å gjøre to ting med radiohverdagen vår her i landet:

1. innføre DAB
2. slukke FM helt

I vaken av dette stiller kommentatorer som Jan Omdal i Dagbladet betimelige spørsmål som Skal radio-Norge digitaliseres med tvang? Det som lett kan besvare spørsmålet er om vi får vite hvem som tjener på det.

Ny teknologi

At visse aktører ønsker å innføre DAB har jeg ingenting i mot. Ny teknologi er alltid velkommen, selv om den kanskje ikke alltid er like levedyktig som mer utprøvde forgjengere.

Problemet begynner med at de har lyst å slukke FM-nettet.

Hvorfor?

Så vidt jeg vet er det svært små kostnader med å opprettholde FM-nettet. Derimot er det merkostnader både for forbrukere og ikke minst radiokanaler for å begynne med DAB – for ikke å snakke om at dekningen er mye dårligere. Mange lokalstasjoner vil gå dukken om større aktører tvinger folk over på DAB rett og slett på grunn av de høye oppstartskostnadene.

FM radio, derimot, funker overalt. Derfor er også mange fornøyd med FM-radio. Da må man begynne å undre seg om hvem det er som tjener på å få vekk dette plagsomme FM-nettet.

Et svik mot folket

Jeg vil gå så langt som å si at om for eksempel NRK slutter å send FM-radio vil det være intet mindre enn et svik mot lisensbetalerne. Det vil tvinge folk til å gå over til en ny teknologi som allerede er vist å være både problematisk og egentlig avlegs – og dyr.

Slik er det ikke med FM. Det er nøye utprøvd. I motsetning til DAB fungerer det helt knirkefritt. Fremstilling av FM-radio er så lite komplisert at du sannsynligvis kan bygge din egen på gutterommet, derfor er det også – i motsetning til DAB – svært, svært solid og pålitelig teknologi.

Hvem?

Så hvem tjener egentlig penger på å innføre DAB? Jeg vil ha navn! Så lenge jeg vet dette, vet jeg også hvem jeg kan stole på når jeg lytter til folk som lobbyerer av både det ene og det andre.

Pest og kolera: Finansieringsforslag for NRK

• FRP vil gjøre NRK til reklamekanal.
• AP vil innføre NRK-lisens på alle dingser.

Dette melder Dagbladet, mens Aftenposten melder at -Ny teknologi utfordrer TV-lisensen.

Her er det AP og FRP egentlig krangler om:

• AP ønsker bare en grunn til å innføre flere meningsløse avgifter for en tjeneste kun få er interessert i.
• FRP ønsker bare å få «ARK» mest mulig unna veien.

Så hva skal man velge? Heldigvis finnes det en mellomvei som er bedre enn begge disse tulleforslagene. FRP og AP representerer på en måte hvert sitt ytterpunkt i forhold til finansieringsdebatten. Begge er på bærtur, og her er hvorfor.

FRPs standpunkt

For å ta tak i det siste først. Karl I. Hagen ble jo i sin tid kjent for å kalle NRK for ARK – Arbeiderpartiets rikskringkaster. FRP tror heller ikke på annet enn rå markedsstyrt kapitalisme hvor ingenting gis bort gratis og hvor ingen hjelper deg med mindre du har nok penger. Kulturelt er de helt på bærtur, og ønsker å kutte all kulturstøtte slik at kun de tingene som er mainstream blir igjen.

FRP bør forstå at vi trenger en uavhengig statlig allmenkrinkaster som tilbyr et bredere spekter av kultur enn  det mainstreamkanalene gjør. For å få til dette, går det selvsagt ikke an å basere seg på reklame.

APs standpunkt

Vel, i det minste vet man hvor FRP står. Dette gjelder ikke AP, som så visst ikke lenger er noe parti for arbeiderne. Til det er de alt for høyrevridde og storkorporatistiske.

Det er bare tull og direkte vås å innføre NRK-avgift på dingser. Joda, jeg er vel innom NRK.no minst en gang annenhver måned. Men nettsidene er allerede reklamefinansiert, så hvorfor inni hule heite skal jeg betale et premium for å få tilgang dette? At NRK velger å legge ut TV-programmer på nett er ikke noe jeg skal lastes ekstra for, spesielt siden det allerede er betalt for igjennom TV-lisensen. Da bør de heller tilby betalt tilgang. Betal kr 10 for å se dokumentar X på nett.

Her har Ap en jobb å gjøre i forhold til å tilby en mer realistisk ordning for finansiering av statskanalen. I alle fall om de ønsker å fortsette å stå i regjeringsposisjon.

Reklamen hemmer NRK

Reklamefinansiering av NRK hemmer ikke bare dem selv, men hele hele den norske TV-bransjen, noe som i tur fører til at NRK mister mye integritet. Den største feilen NRK gjør er å gå ut i hard konkurranse mot de andre TV-selskapene. Da blir eneste måten de kan konkurrere effektivt å sette i gang med unødvendig ambisiøse og dyre prosjekter. For å finansiere slike ting, tvinges de til å øke avgiftene og i tillegg basere seg på reklame. Dette er en veldig uheldig utvikling. Ikke bare tar det markedsandeler fra andre kommersielle tilbydere, men det er også en form for monopolisme hvor en kanal får statlig støtte mens andre ikke gjør det. Dette er urettferdig.

Likevel trenger Norge en kanal som tilbyr smalere kultur og god allmenopplysning. Derfor bør NRK istedenfor basere seg om sine kjerneområder, som fra starten av var folkeopplysning. Kanskje bør de også inskrenke budsjettene sine og jenke sine ambisjoner. Det går fortsatt an å levere både nyheter, gode dokumentarer og dramaproduksjoner på mindre budsjetter enn de NRK disponerer i dag, spesielt siden ikke alle er interessert i NRK.

Reklamefritt alternativ

Det bør være en reklamefri og uavhengig medietilbyder i Norge. I USA har de PBS, Public Broadcasting Service, selskapet bak den beste dokumentarserien i USA, Frontline. I England har de BBC, og de fleste kjenner til samarbeidet mellom NRK og BBC som ofte tilbyr dokumentarer og folkeopplysning av ypperste kvalitet.

Selvsagt er det vanskelig for NRK å finansiere driften på samme måte som for eksempel PBS, siden vi er et lite land. Det samme gjelder til en viss grad BBC, men det finnes likevel brukbare alternativer. Men løsninger finnes.

Det bør finnes løsninger som er gode for alle, og som gjør kanalen tilgjengelig for de som er interessert, uten at alle må betale for det – og uten at man trenger å finansiere det med reklame. Dette er utfordringen både AP og FRP må finne en løsning på fremover.

Kopirettighetssmafiaen får passe havren

Arbeiderpartiet lar bukken får passe havren: Kun kopirettighetssmafia invitert til gruppe om endring av norsk kopirett.

Det Kongelige Kulturdepartement ønsker å opprette en gruppe som skal behandle spørsmål rundt fildeling. Målet er å få på plass noen råd og tips til revisjonen av åndsverkloven som nå er i gang, derfor har de sendt ut en invitasjon for å få tilbakemelding på dette området. Merkelig da at kun grådige bransjeforetak ble spurt om å delta. Denne loven går ut over langt flere enn de som direkte tjener penger på å skape kunstig etterspørsel etter kultur.

Hva med alle de andre?

Hva med alle de som i dag laster ned i bøtter og spann, men som loven gjør til forbrytere? Deg og meg og de fleste som har tilgang til internett gjør det i Norge. Hva med oss?

Hvorfor ble ikke vi invitert?

Var det ikke vi som stemte frem Arbeiderpartiet ved valget? Er det ikke oss en eventuell revisjon kommer til å gå mest ut over?

Og hvorfor skal kopirettsmafiaen behandles med silkehansker? De står for en forretningsmodell som er i ferd med å dø. Hvorfor skal de holdes kunstig i live?  Hvorfor skal bare de få lov til å påvirke hvordan den nye loven blir? Hvorfor skal bare de ha gleden av å generere subsidier med en ensidig og urettferdig lov?

Hvorfor lages det ikke en lov som gagner oss alle? Som lar private mennesker få større frihet, og som heller regulerer bruk til økonomisk vinning? Hvorfor lages det ikke en lov basert på den originale idéen bak Copyright, nemlig som et incitament til å skape og spre mer kultur?

Slik det er i dag brukes kopirett kun til å oppnå mest mulig kontroll av de få (kopirettighetsmafiaen) over de mange (konsumentene), og atpåtil setter kopirettsmafiaen press på regjeringen til å få mandat til å drive med privatetterforskning og snoking i private anliggender og data for å opprettholde denne kontrollen! De jobber i dette øyeblikk for å få lov til å ransake og misbruke DINE dataspor akkurat som det passer dem. Ikke bare det, men de ønsker i siste instans å ha muligheten til å straffe ulovlige fildelere som de finner det for godt uten at hverken politi eller rettsapparat settes inn. Er det virkelig ingen som ser at dette er på lik linje med å la pårørende til offeret få straffe mordere? Eneste resultatet er lynsjing og en totalt urettferdig rettsprosess, men dette er hva som kommer til å bli virkelighet om kopirettighetsmafiaen får det som de vil, og derfor er det nå veldig viktig at regjeringen nå får av  skylappene og begynner å forstå hva det er de egentlig er i ferd med å gjøre.

Dette er bare noen av de tingene jeg lurer på, og jeg håper Kulturdepartementet også lar flere enn kopirettighetsmafiaen få være med å påvirke hvordan denne loven skal bli. Denne loven skal tross alt beskytte flere enn grådige og bakvendte bransjeforetak med en forretningsmodell som er helt avlegs.

Også Canada ser i disse dager på hvordan kopirettighetslovene kan endres til det bedre. Det er helt klart at de kan ses på som et forbilde på hvordan de har håndtert dette. Se bare på informasjonssiden de har opprettet – som helt klart søker tilbakemeldinger fra hele folket, og ikke bare en liten gruppe grådige mennesker. Ta bare en titt på hjemmesiden deres, om du vil. Den kommer på engelsk og fransk: Copyright Consultations.
—
En raritet i invitasjonsbrevet som sier mye om vår tidsalder er for øvrig at «likestilling» – det vil si tvungen kjønnsløshet – overstyrer kravet til kompetanse i innkallelsen. Det skal være 50/50 kvinner og menn i rådet, uansett de faktiske egenskapene og den faglige kunnskapen til medlemmene.
Dette er selvsagt ikke likestilling, men kjønnsfascisme – men dette er jo et helt nytt blogginnlegg.