Hvordan få farger på terminalen i OS X Mavericks

Om du bruker terminalen en del på Mac, har du kanskje tenkt at den ser noe kjedelig ut. Her er en kort leksjon i hvordan gi den litt penere og mer intuitive farger.

Sjekk ut Solarized: Precision colors for machines and people på GitHub.

Merk: Det står en del om SIMBL på nettisden, men det trenger du ikke! Det er kun for eldre systemer slik som Snow Leopard.

Last ned pakken som ZIP (Download ZIP på høyre side). Pakk ut ZIP-filen, og sjekk ut mappeinnholdet. Let til du funner noen filer som har fil-etternavn .terminal. Dobbeltklikk på en terminal-fil for å teste, og nyt åsynet av en solarisert terminalen.

I terminalen, under Innstillinger > Avansert det kan være lurt å sette terminaltypen til å være Ansi, siden det er den profilen paletten er optimalisert for, men xterm-256color kan også fungere.

Dette vil gjøre terminalen din mørkeblå med grå tekst. Ganske kjedelig, men fortvil ikke! Du er bare halvveis. For å virkelig gjøre susen, trenger du litt sammenheng.

Gå inn terminalen og skriv:

nano ~/.bash_profile

Deretter skriver (kopierer) du inn disse linjene:

export CLICOLOR=1
export LSCOLORS=gxfxbEaEBxxEhEhBaDaCaD

Trykk så ctrl+x og deretter y for å lagre før du avslutter. For å laste den nye paletten, skriver dette i terminalen:

. ~/.bash_profile

Prøv deretter ut noen terminalkommandoer, slik som for eksempel ls.

export CLICOLOR=1 aktiverer farger i terminalen, og export LSCOLORS ser etter spesifikke kodesnutter i ls-programmet som den kan fargelegge. For mer informasjon om dette, les denne artikkelen: ls, colors, and Terminal.app .

Hvordan kryptere passord i PostgreSQL

PostgreSQL kan med et enkelt håndgrep gjøre passordkryptering for deg. Alt du trenger å gjøre er å legge til en extension i psql, sånn her:

CREATE EXTENSION pgcrypto;

Så er det bare å lage en database for å teste litt:

CREATE DATABASE test;

Og en tabell for å lagre noen data med passord:

CREATE TABLE testusers (
	id SERIAL PRIMARY KEY,
	email TEXT NOT NULL,
	password TEXT NOT NULL,
);

SERIAL er her ekvivalenten til AUTO_INCREMENT i MySQL. Strengt tatt kunne vi sikkert brukt email-feltet som PRIMARY KEY, sånn som her:

CREATE TABLE testusers (
	email TEXT PRIMARY KEY,
	password TEXT NOT NULL,
);

…men jeg synes det er kjekt å kunne kalle opp en god, gammeldags ID, spesielt om det senere kan bli snakk om å utføre SQL joins. Istedenfor kan man gjøre sånn her for å sikre at email-feltet forblir unikt:

ALTER TABLE users ADD CONSTRAINT unique_email UNIQUE (email);

Men så, endelig, kan vi teste med å sette inn noe ordentlig data! For å lage skikkelig gode passord, er det ikke nok med bare en god krypteringsalgoritme. Man trenger også salt. Dette for å hindre såkalte rainbow angrep. Her er årsaken til at vi la til den extensionen i sta, for med den kan vi legge til skikkelig godt salt, sånn her:

INSERT INTO testusers(email, password) VALUES (
	'test@test.com', crypt('det_hemmelige_passordet', gen_salt('md5'))
);

Som du ser så hashes passordet med det samme det legges inn i databasen med en funksjon som heter crypt(). Denne tar to argumenter: Passordet og funksjonen gen_salt() som lager salt. For å sjekke at passordet stemmer, kan man bruke denne spørringen:

SELECT email FROM testusers WHERE id=1 AND
password=crypt('det_hemmelige_passordet', password);

Så, når dette er gjort, burde det være en smal sak å få det til å fungere med et passende serverskriptingspråk. Best av alt, skulle noen uvedkomne få tilgang til databasen, vil de uansett ikke kunne finne ut hva passordene er – ikke lett, i alle fall.

Arma 3: Fyll bensin på ditt helikopter

En enkel oppskrift på hvordan kode fylling av drivstoff på ditt helikopter i Arma 3.

Forhåndskunnskaper: Du må minimum kunne plassere objekter ved hjelp av editoren i spillet. Hvis du ikke kan det enda, se her: http://www.youtube.com/watch?v=oN8s58xEi0k
Ellers er prosessen forklart veldig nøye. Teskje-metoden here we come! 😀

Oppskrift

Åpne opp kartet du har lyst å jobbe med og plasser enten en player eller et helikopter som du gjør til player.
Gi helikopteret navnet myHeli. Lagre kartet med Mission Name «Trigger» og som User Mission.

Plasser så en trigger (finnes under flagg-ikonet).
Sett størrelsen slik at det passer med landingsplassen din.
Pass også på at den er satt til Repeatedly og at enten din gruppe, eller alle, kan trigge den.
Repeatedly betyr ganske enkelt at du kan bruke triggeren til å fylle bensin så mange ganger du måtte ønske.

I boksen Condition, skriv følgende kode:

({getPosATL _x select 2 < 0.1} count thisList) > 0 && fuel myHeli < 0.9;

Forklaring av koden

Den første delen av koden gjør at triggeren kun fyrer av om helikopteret er under 0,1 meter over bakken (Merk: i USA bruker de punktum for å skille mellom desimaler, mens vi bruker komma her i Norge).
Den andre delen av koden (etter &&) gjør at triggeren kun fyrer av om helikoptere har under 90 prosent drivstoff i tanken.

getPosATL finner plassering og høyde over land. Det kommer som en array _x bestående av posisjonskoordinatene 0=X, 1=Y og 2=Z.
Vi er selvsagt bare interessert i høydevektoren Z, derfor står select 2 der.
For at det ikke skal fylles drivstoff før helikopteret står på bakken, vil ikke «listen» bli telt som 1 før høyden er under 0,1 meter over land.

I tillegg vil ikke triggeren skyte av før helikopteret har under 90 prosent drivstoff.
&& står simpelten for en logisk «og», som betyr at begge delene av kondisjonalen må være sann før triggeren fyrer av. Det holder ikke at bare én av dem er det.

I boksen On Act (On Activation), skriv følgende kode:

nul = [] execVM "fuel.sqf";

Forklaring til koden

Dette lager en null-array, fordi det av en eller annen grunn kun kan kjøres fra en sånn… Og execVM kjører ganske enkelt filen fuel.sqf.

Denne filen finnes naturlig nok ikke enda, derfor er det på tide at du starter opp din beste tekst-editor (Notepad++, f.eks., men vanlig Notisblokk funker også).

I tekst-editoren, skriv inn følgende skript:

heliFuel = fuel myHeli;
addFuel = 0.1;
while {heliFuel < 1.0} do {
     myHeli setfuel heliFuel + addFuel;
     addFuel = addFuel + 0.1;
     sleep 0.2;
};

Lagre skriptet som fuel.sqf i mission-folderen. Denne ligger vanligvis på C:\Users\DittBrukernavn\Documents\Arma 3\missions\Trigger.Map . I alle fall gjelder det Windows 7
For alt jeg vet har du den på D-disken. Bytt i så fall C: ut med D:. DittBrukernavn bytter du selvfølgelig med ditt brukernavn.
.Map er det kartet du har valgte, enten Stratis, Altis eller et annet kart.

Forklaring av skriptet

heliFuel = fuel myHeli lagrer simpelten hvor mye drivstoff helikopteret har igjen i tanken i variabelen heliFuel.
addFuel lagrer hvor mye som skal fylles hver gang skriptet slår en ny løkke. Det definerer altså hvor fort tanken fylles opp. Jo høyere tall, jo fortere går det, men det er ingen grunn til å sette tallet over 1, siden 1 er normalisert til å bety «full tank».
while-løkken kjører så lenge det er plass til mer drivstoff i tanken (så lenge heliFuel er under 1), men ikke noe mer enn det.
Inni while-løkken, legger setfuel ganske enkelt den eksisterende mengden drivstoff (heliFuel) sammen med ny mengde drivstoff (addFuel).
sleep pauser ganske enkelt løkken så mange sekunder det er angitt (0,2 sekunder i dette tilfellet).

Som du ser er det et ganske lite skript. Kanskje tenker du da at det kunne vært i kondisjonal-feltet i triggeren. Grunnen til at det ikke kan være der, er fordi triggeren ikke godtar pauser. Det er kun mulig i eksterne skript, derfor trenger det å være i sin egen fil.

Valgfritt

Om du vil at det skal se ekstra bra ut, plasser også ut et helipad-objekt under triggeren fra Empty > Objects (Signs).
Det er nemlig litt lettere å finne igjen trigger-området i spillet om du også har en synlig landingsplass assosisert med den. 😉

SMPTE-synkronisering på GitHub

Endelig har jeg oppdaget GitHub og lagt ut mitt første prosjekt der. Driver på med et videoprosjekt nå, men jeg fikk noen problemer med SMPTE-koder (tidskoder for video) som ikke stemte med hverandre da jeg logget. Først sjekket jeg ut noen programmer, men de dugde ikke, så da bare satte jeg i gang å lage min egen kode.

Sjekk det ut her: https://github.com/kebman/Simple-SMPTE-class-in-PHP

Hvordan traversere JSON med PHP

Nå og da trenger man å traversere JSON-data med PHP. Da kan det være greit å vite hvordan man gjør det. Her er et lite eksempel.

La oss si du har fått en fil, folk.json. Her er den:

{
 "folk": [
 { "fornavn": "Ola", "etternavn": "Nordmann" },
 { "fornavn": "Kari", "etternavn": "Nordmann" },
 { "fornavn": "Lars", "etternavn": "Medelsvensson" },
 ]
}

Det du har her er for alle praktiske formål en flerdimensjonell array. Ofte kan slike by på litt hodebry, men egentlig er det ganske enkelt når man holder på med JSON. Alt du trenger å gjøre er å gjøre om innholdet i filen til et PHP-objekt, slik:

<?php
$json_object = json_decode(file_get_contents('folk.json'));
?>

Her er det som skjer i koden: For det første opprettes en variabel til å hodle objektet på plass, $json_object. Deretter må folk.json leses inn til PHP med funksjonen file_get_contents(). Og til slutt må innholdet som er lest inn gjøres om til et objekt med funksjonen json_decode() – om koden den blir servert er korrekt JSON, vel å merke.

Så OK, vi har nå et JSON objekt lagret i PHP. Hva nå? Vel, siden det er et objekt, er det veldig lett å få tak i delene det består av med foreach. Vanligvis brukes foreach til å traversere flerdimensjonelle arrays, men faktisk kan det også brukes til å traversere objekter. Bare se her:

<ul><?php
foreach ($json_object->folk as $key=>$value) {
 echo "<li>" . $value->fornavn ." ". $value->etternavn . "</li>";
}?></ul>

De vi ber foreach-løkken om å gjøre her, er å skippe direkte til objektet folk, og å dele innholdet i objektet opp i nøkler og verdier. Når det er gjort, har vi – siden det er et objekt – direkte tilgang til underobjektene. Hvert av navneparene er her underobjekter av objektet folk, og vi kan nå hver del av dem ganske enkelt med å peke til riktig underobjekt.

Resultatet er en liste, slik:

• Ola Nordmann
• Kari Nordmann
• Lars Medelsvensson

Vil du nå enda dypere, må du nøste flere foreach-løkker inn i hverandre, men dette er altså den grunnleggende idéen.

Gi nye filetternavn til flere filer samtidig

Sannsynligvis har du vært borti at du trenger å gi nytt filetternavn til flere filer av samme type. Det er noe skikkelig herk, så derfor skrev jeg et lite Perl-script for å gjøre jobben raskere.
Her er det:

#!/usr/bin/perl
# ChSuff v1.0 by Kebman
# Change the suffixes of all files of a given type in a dir
use strict;
use warnings;
use File::Copy;

if ($#ARGV +1 == "2") {
	if ($ARGV[0] eq $ARGV[1]) {
		print "Sorry arguments cannot be equal.\n";
	} else {

		# -- Main Code -- #
		my $old_suffix = "." . "$ARGV[0]";
		my $new_suffix = "." . "$ARGV[1]";

		my @old_filenames = grep (-f, <*$old_suffix>); # store only files with old suffix

		if (scalar(@old_filenames) == 0) { # If there are 0 occurences of given file
			print "Sorry, there are no files with the suffix $old_suffix\n";
		} else {
			my $old_length = length($old_suffix); # Check length of input
			my $old_name;
			my $new_name;
			my $without_suffix;

			foreach $old_name (@old_filenames) { # trip trough the array of filenames
				# remove old suffix with subrstr()
				$without_suffix = substr($old_name, 0, -$old_length);
				# rename the suffix of each file
				$new_name = "$without_suffix" . "$new_suffix";
				move($old_name, $new_name);
			}
		}
		# ---- #
	}
} else {
	print "\033[2J"; # These two incantation clears the screen
	print "\033[0;0H"; # ... and resets the cursor
	print "chsuff v1.0 by Kebman\nRename the suffixes of all files of a certain type in a dir\n";
	print "---\nUSAGE: chsuff [old suffix] [new suffix]\n---\n";
	print "Example: chsuff txt html\n";
	print "Will change the old suffixes all .txt-files to .html in the directory you're in\n";
}

Så langt fungerer det på Mac OS X og dermed sikkert også på Linux-maskiner, men det er usikkert om det vil fungere på en Windows PC grunnet bruken av glob. Føl deg i så fall fri til å skrive om på kildekoden bare du husker å gi meg litt cred. 🙂

For ordens skyld, glem nå det lille programmet som på de fleste systemer kalles «rename». 😉

Hvordan gjøre ordsøk i MySQL

Så du trenger å søke etter ord i databasen din? Her er noen kjappe eksempler på hvordan du kan gjøre det.

Fulltext-søking er kanskje den greieste måten å søke etter ord i SQL-databaser. Det er veldig kjapt og fungerer bra så lenge ordet er lenger enn tre bokstaver. Grunnen til dette er at det krever ekstra kapasitet å indeksere kortere ord, spesielt om de opptrer ofte. Slik bruker du fulltext-søk:

SELECT * FROM tabell
WHERE MATCH(felt)
AGAINST('søkeord' IN BOOLEAN MODE);

Men hva om du ønsker å søke etter ord med færre enn fire bokstaver? Vel, her er noen alternativer.

Ved å bruke LIKE kan du søke etter felter som inneholder ditt søkeord, enten det er del av større ord eller ikke. Du får som regel ganske mange treff med denne, og det er ikke like kjapt som Fulltext-søk.

SELECT * FROM tabell
WHERE felt
LIKE '%søkeord%';

Eksperimenter med å fjerne prosenttegn foran eller bak. Prosenttegnet fungerer som et «wildcard» eller en joker, og betyr «hvilken som helst tegn».

Men kanskje du bare vil ha hele ord som står alene? Prøv i så fall regular expressions.

SELECT * FROM tabell
WHERE felt
REGEXP '[[:<:]]søkeord[[:>:]]';

Merk at denne vil også gi treff på ord som har bindestrek foran eller bak. En annen hake er at regular expressions kan være litt tregt fordi det krever en del ekstra prosesseringskraft. Det er ikke alltid det er så viktig, men skal du lage noe som er stort og blir hyppig brukt av svært mange brukere, risikerer du fort at forsinkelsene blir merkbare.

Vil du kun ha helt enslige ord, må du søke etter ord som har mellomrom foran og bak. Prøv i så fall denne:

SELECT * FROM tabell
WHERE Locate('søkeord ', felt) > 0
AND Locate(' søkeord', felt) > 0;

Legende:

• tabell: Databasetabellen du ønsker å søke i
• felt: Feltet i tabellen som du ønsker å søke i
• søkeord: Søkeordet du ønsker å bruke

PHP kobler ikke til MySQL via localhost

Fikk plutselig feil da jeg prøvde å koble til MySQL-databasen via PHP i dag. Vips så ble det en aldri så liten detektivhistorie.

Koden jeg bruker for å koble til MySQL med PHP er veldig enkel, godt testet, og har fungert mange ganger før. Ikke det mest avanserte og ikke objektorientert, men den egner seg godt for testing. Her er den:

$host = 'localhost';
$user = 'root';
$pass = 'password';
$link = mysql_connect($host, $user, $pass);
if (!$link) {
   die('MySQL error '. mysql_errno() . ': ' . mysql_error());
}

Kort forklart, hvis $link klarer å koble opp til databasen går alt som det skal, mens om variablen inneholder feil, blir koblingen brutt og det blir istedenfor sendt tilbake noen feilmeldinger. Og her er den jeg fikk:

MySQL error 2002: No such file or directory

Så jeg prøvde å bytte ute passord, bruker, og byttet fra localhost og til 127.0.0.1, og heureka! Da funket det. Men likevel var jeg jo like langt i forhold til localhost. Jeg blunket litt med de våte øynene mine, og et slags mørke la seg over hjernen min. Feilmeldingen sa meg ikke en dritt, og jeg skjønte ikke hvorfor det bare funket med den lokale IP-adressen. Her var det bare å sette i gang og google.

En av tingene jeg testet var om MySQL i det hele tatt reagerte, men det visste jeg jo at den gjorde, fordi jeg kunne koble til via terminalen og via Sequel Pro. Likevel prøvde jeg å pinge den over telnet i terminale, slik:

telnet localhost 3306

Her tittet MySQL frem og sa hei som normalt, så dette var i orden, og fortsatt var jeg like lite klok.

Heldigvis kom jeg ganske snart over denne fine siden: C.5.2.2. Can’t connect to [local] MySQL server

Der sto det utrolig mye unødvendig og irrelevant, men jeg bet meg i alle fall merke i de tingene som faktisk stemte – blant annet en serie tester man kan gjøre i terminalen, disse her:

1. mysqladmin version
2. mysqladmin variables
3. mysqladmin -h `hostname` version variables
4. mysqladmin -h `hostname` --port=3306 version
5. mysqladmin -h host_ip version
6. mysqladmin --protocol=SOCKET --socket=/tmp/mysql.sock version

Da jeg kom til nummer tre på listen, skjønte jeg at noe var galt. Det gikk helt fint om jeg byttet ut `hostname` med localhost, men da jeg brukte den riktige koden, `hostname`, fikk jeg en feilmelding:

mysqladmin: connect to server at 'kebman.local' failed
error: 'Host '10.0.0.7' is not allowed to connect to this MySQL server'

Dette skjønte jeg ikke noe særlig mer utav heller, men det ante meg at det kunne være at en eller annen trodde at kebman.local var localhost, men det er jo slett ikke tilfelle. Dessuten er jo ikke 10.0.0.7 adressen til localhost heller (127.0.0.1 er adressen til localhost).

Lenger nede i dokumentet sto det noe om å finne navnet på socket-filen som brukes for å koble via localhost:

netstat -ln | grep mysql

Svaret jeg fikk, var dette:

/tmp/mysql.sock

«Hm», tenkte jeg nå. «Kan dette ha noe med denne kebman.local-greia å gjøre, tro? Feilen må jo ligge i php.ini et sted (filen man bruker til å konfigrere PHP med), men hvor?» Hadde også lest noe om det på erværdige stackoverflow.com. Jeg søkte igjennom alt som hadde med MySQL i php.ini, og endelig fant jeg det. I php.ini var det en annen adresse til mysql.sock. Jeg endret det til adressen jeg fikk opp med netstat-koden, og voila, endelig funket det å koble til MySQL via localhost med PHP igjen.

For å redigere php.ini på Mac må du først ha rot-passordet til maskinen din. Deretter er det letteste å bruke TextWrangler (gratis) til å åpne opp /etc/php.ini for redigering. Du kan også åpne filen med pico eller et annet UNIX-program for tekstredigering gjennom sudo-kommandoen (sudo gir ordre som rot-bruker).

Function og array i PHP

#Ruter, selskapet med ansvar for kollektivtransporten i Oslo og Akershus, har for mange billettyper å velge imellom, of derfor kan det være svært vanskelig å vite hva slags billett som er den beste å ha til en hver tid. Som ledd i et personlig korstog for å lage en kalkulator som regner ut den beste billettypen for deg – fordi Ruter sannsynligvis ikke har noen planer om det –  har jeg lekt meg litt med funksjoner og listevariabler i PHP.

<?php
// Pris på enkelbilletter for voksne i Akershus
// Nøkkel: sone => pris
$enkelBillA_v = array(1=>30,2=>40,3=>50,4=>60,5=>70,6=>80,7=>90,8=>100,9=>110,10=>120);

// Funksjon som lager barnebilletter av voksenbilletter
// Opprett funksjonen og send prisene for voksenbilletter til den
function enkelBarneBillA($voksenbilletter) {

// Gjør barnebillettene lik voksenbilettene
$barnebilletter = $voksenbilletter;
// Men gå igjennom alle prisene til barnebilettene...
foreach ($barnebilletter as &$value) {

// ...og del dem i to - HEEE-YAHH!
$value = $value / 2;

}

// Returner svaret ut av funksjonen
return $barnebilletter;
}


// Enkelbiletter for barn i Akershus
$enkelBillA_b = enkelBarneBillA($enkelBillA_v);
// Arrayen er lik outputen av funksjonen enkelBarneBillA(),
// og til denne funksjonen sender vi prisene på alle voksenbillettene
?>

Og en stort vanskeligere måte å dele et tall i to på, skal du vel egentlig lete lenge etter… Men nå har du altså et lite eksempel på hvordan funksjoner kan brukes sammen med listevariabler. Du kan teste den nye variabelen ved å ta med følgende kode:

<?php print_r($enkelBillA_b); ?>

Heldigvis finnes det en litt enklere måte å gjøre det på:

<?php
// Funksjon som halverer det den får inn:
function halver(&$value) { $value = $value / 2; }
// Kopierer priser for voksenbilletter til $barnebill:
$barnebill = $enkelBillA_v;
// Spaserer igjennom $barnebill og halverer alle prisene:
array_walk(&$barnebill, 'halver');
// Helt sant, bare sjekk:
print_r($barnebill);
?>


Problem med dobbellagring av filer

For hvert uerstattelig bilde jeg tok, måtte det tas backup. Siden jeg ikke var så nøye med hvordan jeg gjorde det, har det endt opp i et bildekaos som bare tar mer og mer plass på harddiskene mine. Her er hvordan jeg er i ferd med å løse problemet.

Sjekk også Organisering: Nøkkelen til fotografisk lykke.

Jeg har lenge hatt proble med dobbellagring av filer, spesielt siden jeg driver med foto og jeg tar backup i hytt og pine. Dette har utviklet seg til et reelt problem som tar opp svært mye diskplass, uten at det er lett å gjøre noe med av redsel for å slette filer jeg egentlig har lyst å beholde. Løsningen er selvfølgelig programvare som finner duplikater og dobbellagrede filer, men det var lettere sagt enn gjort å finne.

Gjør det selv

Jeg har lett litt rundt, men ikke funnet noen produkter som gjør akkurat det jeg ønsker på en tilfredsstillende måte. Min kompis Lars Thomas sa at det ikke var noe problem for en kar som meg, og at jeg bare fikk skrive programmet selv. «Hehehehe» var alt jeg klarte å svare på det, men siden det nå tross alt er ferie tok jeg faktisk på meg utfordringen.

Siden jeg er i den heldige situasjon å jobbe på et UX-basert system* (Mac OS X) med Perl forhåndsinstallert, skriptingspråket som også kalles «The Swiss Army Chainsaw», satte jeg i gang med det. Til nå har dette egentlig bare vært en glede å holde på med.

De nødvendige steg

Å komme frem til et program som presenterer dobbellagrede filer har mange mindre steg. Det aller første man må gjøre er å finne ut hvordan man åpner ei fil og sjekker innholdet. Så er det jo greit å kunne få ei liste over filene i ei mappe, for eksempel, slik at man kan åpen alle filene. Deretter må man finne ut hvordan man sammenligner disse på mest mulig effektiv måte.

Sjekk summen

Tilfeldigvis finnes det allerede små programmer som lager sjekksum (checksum) av filer, og forhåndssintstallert med de fleste UX-systemer er MD5. De er egentlig ment for å sjekke at en fil som ble sendt over nett ikke har blitt ødelagt på veien ved å lage en sjekksum utav fila. Er sjekksummen den samme som da den ble sendt, er ingenting forandret i filen. Samme teknikken kan brukes til å finne duplikater. Istedenfor at man prøver å sammenligne hele filer opp mot hverandre, som er upraktisk siden noen filer er svære, kan man bare sammenligne sjekksummen. Har man to filer med samme sjekksum, er sjansen stor for at det er dobbellagring ute og går.

Under er scriptet jeg har har fått til så langt. Alt du lurer på står kommentert i grått. Jada, vet det er overkommentert, men da lærer du lettere.

Perl-skriptet:

#!/usr/bin/perl
# Lager sjekksum av alle filene i en mappe, og printer dem til skjerm.
use strict;
use warnings;
use Digest::MD5 qw(md5_hex); # Importerer MD5 biblioteket. Tingen som gjør det mulig å lage sjekksum av filer.
use Cwd; # Dette biblioteket importeres for bedre kontroll over mappevisning.

#
# Håndtering av mapper:
#

opendir(DIR, "."); # Åpner mappen du er i.
# my @files = readdir(DIR); # lister opp ALLE filene, inkludert ./ og ../.
# my @files = grep(/\.$filetype$/,readdir(DIR)); # Mulighet for å lese kun filer av type $filetype. Kommentert ut. Variabelen $filetype må også deklareres om det skal funke siden vi bruker "strict".
my @files = grep( -f ,readdir(DIR)); # Lister opp alle filer, unntaken mapper og symbolske lenker. De sistnevnte forhindres av UNIX-kommandoen "grep -f", som du også kan kjøre fra terminalen, f.eks med en pipe når du bruker UNIX-kommandoen "ls" (samme som "dir" i DOS, altså å liste opp filene i en mappe).
closedir(DIR); # God praksis.

# Deklarerer variabler siden vi bruker "strict":
my $file; # For øyeblikket tom, men vil bli fylt for hvert element i arrayen @file_liste ettersom den blir loopet igjennom.
my $pwd = &Cwd::cwd()."/"; # Får tak i den fulle statiske adressen (tråden/path) til mappen du er i. Ekvivalenten til UNIX-kommandoen "pwd".

#
# Håndtere sjekksummering av filer:
#

foreach $file (@files) { # Loop igjennom alle filene i nåværende mappe (directory).
   open(FILE, $file) or die "Får ikke åpnet '$file': $!"; # Åpne hver fil.
   binmode(FILE); # Åpne hver fil som binærdata.
   my $md5 = Digest::MD5->new; # Opprette en ny metode for sjekksummering av en fil, så lenge (while) slutten av datastrømmen enda ikke er nådd.
   while (<FILE>) {
      $md5->add($_);
   }
   close(FILE); # Alltid god praksis.
   print $md5->b64digest, " $pwd$file\n"; # Print MD5 sjekksum til skjerm for hver fil i arrayen @file_list.
}

Checksum Files in Dic by Kebman is licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 Unported License.

Alt skriptet gjør til nå er å åpne mappen skript-filen ligger i, lese igjennom alle filene, lage en sjekksum av dem med MD5, og skrive resultatet til skjermen. Intet mer. Men i alle fall kan det brukes til å finne duplikater i samme mappe ved å inspisere sjekksummene.

Resultatet blir seende slik ut når du kjører det fra terminalen:

MacBook-Pro-usr:checksum_test usr$ perl Checksum_Files_in_Dic.pl
N03psjKibdP/7GV3itPLXw /Users/usr/dup_test/23.txt
tTE3ieMQOwLCyaRtWenETg /Users/usr/dup_test/24.txt
N03psjKibdP/7GV3itPLXw /Users/usr/dup_test/3 en.txt
c4kPP/IdNgVZcbwYN9HjeA /Users/usr/dup_test/4 en.txt
nF0fIWxHfWb5NPbytia0cg /Users/usr/dup_test/5.txt
N03psjKibdP/7GV3itPLXw /Users/usr/dup_test/99.data.txt

En bedre versjon ville istedenfor skrevet resultatene fra alle valgte mapper til en database, gjort en sammenligning der, og så kun printet eventuelle duplikater til skjerm. En liten database holder, som f.eks SQLite, som også allerede er installert på de fleste Mac-er.

Føl deg fri til å stjele Perl-koden min og bruke den som du måtte ønske. 🙂 Den er CC-lisensiert for fri bruk av både private og kommersielle aktører.

* UX-basert system er et system basert på operativsystemet UNIX. Dette systemet har mange avarter. Mest kjent er kanskje Linux, men det gjelder også Mac OS X og mange flere.