Hva betyr det å «shorte» en aksje?

Det er mye oppstyr rundt aksjeprisen til GameStop nå for tiden. Årsaken til skandalen er at store hedgefond har «shortet» aksjen til GameStop.

Dette fant medlemmene på Reddit-gruppen r/WallStreetBets ut av, og så bestemte de seg for å putte kjepper i hjulene til de store hedgefondene ved å kjøpe GameStop-aksjer.

Men hva betyr nå egentlig å «shorte» en aksje? Det korte svaret er at det samme som å selge en aksjer som du låner, fordi du forventer at den skal gå ned i pris.

Shorting forklart med Pokémon-kort

Det er kanskje lettere å bruke noe mer hjemlig som eksempel.

Se for deg at du vet om et veldig dyrt Pokémon-kort. Det koster minst 10.000 kroner å kjøpe kortet. Men du har nylig fått vite at det kommer til å trykkes massevis av akkurat det kortet. Foreløpig er det bare du som vet det, men når den kommer ut til resten av verden, så betyr det at kortet, som før var veldig sjeldent og derfor veldig verdifult, over natten vil bli et helt vanlig og billig kort. Du vet med andre ord med stor sikkerhet, at alle slike Pokémon-kort vil gå drastisk ned i pris når trykkingen begynner.

Det er bare ett problem. Dette kortet er fortsatt veldig vanskelig og dyrt å få tak i, men du har en idé. En kompis av deg har nemlig akkurat et slikt kort, så du spør pent om du kan få låne kortet en stund. Kompisen er litt gnien, så han sier, «OK, greit, men bare om du gir meg 100 kroner dagen i renter». Dette er likevel greit for deg, fordi du vet at du kommer til å tjene mye mer på det om planen din lykkes.

Et lån for å selge det igjen

Med en gang du får henda i kortet, så selger du det på Finn for en god slump penger. La oss si at du var kjempeheldig og fikk solgt det for 10.500 kroner. En god slump penger! Men klokka tikker. For hver dag du låner kortet taper du 100 kroner i leie til kompisen din.

Dagen etterpå begynner selskapet å trykke kort, og den tredje dagen kommer det ut at kortet ikke lenger er så sjeldent som det bruker å være. Du sjekker Finn. Masse samlere har begynt å selge kortet, først for 10.000, men det er ingen som kjøper. Så prøver en annen å selge det for 7.000. En tredje er desperat, og prøver å selge sitt for 4.000, men du venter enda litt.

Til slutt er det en som selger kortet for bare 2.000 kroner, og du slår til og kjøper det. Så gir du tilbake kortet til kompisen din. Du takker han for lånet, men han ser bare olmt på deg og sier, «Du skylder meg fortsatt 300 kroner!» Men det er selvsagt helt greit, for du har jo fortsatt 8.500 kroner igjen av det du solgte for. Så du gir gladelig de 300 som du skylder han tilbake, og sitter fortsatt igjen med 8.200 kroner i pluss, bare for å ha lånt et Pokémon-kort i noen dager.

Definisjonen på shorting

Dette kalles «shorting». Det vil si at du låner aksjer fra en bank eller en børs, selger dem fordi du forventer at de skal gå lenger ned i pris.

Men det er bare ett problem her. Hva hvis prisen går OPP etter at du solgte aksjen? Da må du betale ekstra for å kjøpe tilbake aksjen, og du vil tape penger på handelen. Ikke bare taper du på prisoppgangen, som du er tvunget til å betale for, men du må også betale renter og gebyrer til børsen for lånet.

Det er dette som skjedde med hedge-fondene som shortet GameStop-aksjen. Alle de store fondene shortet denne aksjen fordi ingen kjøper spill i fysiske butikker lenger. Istedenfor kjøpes alt sånt på nett, for eskempel på Steam eller Microsoft Store. Det vil si at de forventet at prisen på aksjen skulle gå ned.

Aksjehandel er risikofylt, shorting enda mer

Problemet med å kjøpe og selge aksjer er at du må akseptere risiko. De fleste som velger å shorte aksjer vet at det er større risiko forbundet med å shorte en aksje, enn ved å gjøre et normalt kjøp. For det første, fordi shorting innebærer ekstra renter og gebyrer, men egentlig mest av alt fordi det ikke finnes noe øvre tak på hvor mye aksjen kan gå opp i pris. På grunn av det opererer de fleste med automatiske handler som har såkalt stop loss. Det vil si at handelen blir automatisk avbrutt om en short-handel går for mye opp i pris.

Men hedge-fondene ville ikke akseptere risikoen, så derfor fikk de børsplatformene slik som Robin Hood til å stoppe handelen med denne aksjen. I praksis var det mange småhandlere som ikke lenger fikk lov å kjøpe aksjen; de fikk bare lov å selge den. Naturligvis, når færre får lov å kjøpe en aksje, så vil den til slutt gå ned i pris igjen, og det var akkurat det som skjedde. Men dette har gjort veldig mange små-aksjonærer sinte, fordi det er ingen som stopper handelen når deres aksjer går feil vei. Det så dermed ut som det var en regel for hedgefond, og en helt annen regel for småsparere og aksjonærer.

Hva som blir enden på visa kan avgjøre mye for amerikansk aksjehandel fremover, spesielt for småsparere.

Staten straffer deg om du blir gjeldsfri

I følge Skatteetaten kan du trekke fra utgifter til renter og lån på skatten.

Cui bono – hvem er dette bra for?

Vel, for det første er dette bra for banken, da det gir incentiv til innbyggerne om å ta opp mer i lån. Jo flere innbyggere som tar opp lån, jo flere kunder får banken, og jo mer penger tjener de.

Og husk, det er langt færre banker enn det er innbyggere, dermed er dette noe bankene tjener svært godt på. Det stimulerer dessuten også til prisøkning på boliger, noe som har vært med på å blåse opp boligboblen som vi nå ser.

Gir du en innbygger valget, vil hun selvsagt heller bruke sine penger på ting hun selv ønsker, enn på å betale skatt. Det sier seg jo selv! Samtidig representerer skattetrekket en stor utgift for staten, og den må jo dekkes inn på en eller annen måte. Heldigvis kan det enkelt gjøres ved å øke skatten over hele linja…

Resultatet er at folk som velger å ta opp lån får mindre i skatt, mens folk som er gjeldsfri blir straffet for det. Denne ordningen fungerer dermed i praksis som et incentiv imot å bli gjeldsfri.

Dette er en ordning som representerer intet mindre enn tyveri fra folk som har orden på økonomien, spesielt siden ordningen i realiteten kun fungerer som en ren subsidie av bankene.

Function og array i PHP

#Ruter, selskapet med ansvar for kollektivtransporten i Oslo og Akershus, har for mange billettyper å velge imellom, of derfor kan det være svært vanskelig å vite hva slags billett som er den beste å ha til en hver tid. Som ledd i et personlig korstog for å lage en kalkulator som regner ut den beste billettypen for deg – fordi Ruter sannsynligvis ikke har noen planer om det –  har jeg lekt meg litt med funksjoner og listevariabler i PHP.

<?php
// Pris på enkelbilletter for voksne i Akershus
// Nøkkel: sone => pris
$enkelBillA_v = array(1=>30,2=>40,3=>50,4=>60,5=>70,6=>80,7=>90,8=>100,9=>110,10=>120);

// Funksjon som lager barnebilletter av voksenbilletter
// Opprett funksjonen og send prisene for voksenbilletter til den
function enkelBarneBillA($voksenbilletter) {

// Gjør barnebillettene lik voksenbilettene
$barnebilletter = $voksenbilletter;
// Men gå igjennom alle prisene til barnebilettene...
foreach ($barnebilletter as &$value) {

// ...og del dem i to - HEEE-YAHH!
$value = $value / 2;

}

// Returner svaret ut av funksjonen
return $barnebilletter;
}


// Enkelbiletter for barn i Akershus
$enkelBillA_b = enkelBarneBillA($enkelBillA_v);
// Arrayen er lik outputen av funksjonen enkelBarneBillA(),
// og til denne funksjonen sender vi prisene på alle voksenbillettene
?>

Og en stort vanskeligere måte å dele et tall i to på, skal du vel egentlig lete lenge etter… Men nå har du altså et lite eksempel på hvordan funksjoner kan brukes sammen med listevariabler. Du kan teste den nye variabelen ved å ta med følgende kode:

<?php print_r($enkelBillA_b); ?>

Heldigvis finnes det en litt enklere måte å gjøre det på:

<?php
// Funksjon som halverer det den får inn:
function halver(&$value) { $value = $value / 2; }
// Kopierer priser for voksenbilletter til $barnebill:
$barnebill = $enkelBillA_v;
// Spaserer igjennom $barnebill og halverer alle prisene:
array_walk(&$barnebill, 'halver');
// Helt sant, bare sjekk:
print_r($barnebill);
?>


Hvem tjener på DAB?

Det foregår i disse dager lobbyvirksomhet for å gjøre to ting med radiohverdagen vår her i landet:

1. innføre DAB
2. slukke FM helt

I vaken av dette stiller kommentatorer som Jan Omdal i Dagbladet betimelige spørsmål som Skal radio-Norge digitaliseres med tvang? Det som lett kan besvare spørsmålet er om vi får vite hvem som tjener på det.

Ny teknologi

At visse aktører ønsker å innføre DAB har jeg ingenting i mot. Ny teknologi er alltid velkommen, selv om den kanskje ikke alltid er like levedyktig som mer utprøvde forgjengere.

Problemet begynner med at de har lyst å slukke FM-nettet.

Hvorfor?

Så vidt jeg vet er det svært små kostnader med å opprettholde FM-nettet. Derimot er det merkostnader både for forbrukere og ikke minst radiokanaler for å begynne med DAB – for ikke å snakke om at dekningen er mye dårligere. Mange lokalstasjoner vil gå dukken om større aktører tvinger folk over på DAB rett og slett på grunn av de høye oppstartskostnadene.

FM radio, derimot, funker overalt. Derfor er også mange fornøyd med FM-radio. Da må man begynne å undre seg om hvem det er som tjener på å få vekk dette plagsomme FM-nettet.

Et svik mot folket

Jeg vil gå så langt som å si at om for eksempel NRK slutter å send FM-radio vil det være intet mindre enn et svik mot lisensbetalerne. Det vil tvinge folk til å gå over til en ny teknologi som allerede er vist å være både problematisk og egentlig avlegs – og dyr.

Slik er det ikke med FM. Det er nøye utprøvd. I motsetning til DAB fungerer det helt knirkefritt. Fremstilling av FM-radio er så lite komplisert at du sannsynligvis kan bygge din egen på gutterommet, derfor er det også – i motsetning til DAB – svært, svært solid og pålitelig teknologi.

Hvem?

Så hvem tjener egentlig penger på å innføre DAB? Jeg vil ha navn! Så lenge jeg vet dette, vet jeg også hvem jeg kan stole på når jeg lytter til folk som lobbyerer av både det ene og det andre.

Pest og kolera: Finansieringsforslag for NRK

• FRP vil gjøre NRK til reklamekanal.
• AP vil innføre NRK-lisens på alle dingser.

Dette melder Dagbladet, mens Aftenposten melder at -Ny teknologi utfordrer TV-lisensen.

Her er det AP og FRP egentlig krangler om:

• AP ønsker bare en grunn til å innføre flere meningsløse avgifter for en tjeneste kun få er interessert i.
• FRP ønsker bare å få «ARK» mest mulig unna veien.

Så hva skal man velge? Heldigvis finnes det en mellomvei som er bedre enn begge disse tulleforslagene. FRP og AP representerer på en måte hvert sitt ytterpunkt i forhold til finansieringsdebatten. Begge er på bærtur, og her er hvorfor.

FRPs standpunkt

For å ta tak i det siste først. Karl I. Hagen ble jo i sin tid kjent for å kalle NRK for ARK – Arbeiderpartiets rikskringkaster. FRP tror heller ikke på annet enn rå markedsstyrt kapitalisme hvor ingenting gis bort gratis og hvor ingen hjelper deg med mindre du har nok penger. Kulturelt er de helt på bærtur, og ønsker å kutte all kulturstøtte slik at kun de tingene som er mainstream blir igjen.

FRP bør forstå at vi trenger en uavhengig statlig allmenkrinkaster som tilbyr et bredere spekter av kultur enn  det mainstreamkanalene gjør. For å få til dette, går det selvsagt ikke an å basere seg på reklame.

APs standpunkt

Vel, i det minste vet man hvor FRP står. Dette gjelder ikke AP, som så visst ikke lenger er noe parti for arbeiderne. Til det er de alt for høyrevridde og storkorporatistiske.

Det er bare tull og direkte vås å innføre NRK-avgift på dingser. Joda, jeg er vel innom NRK.no minst en gang annenhver måned. Men nettsidene er allerede reklamefinansiert, så hvorfor inni hule heite skal jeg betale et premium for å få tilgang dette? At NRK velger å legge ut TV-programmer på nett er ikke noe jeg skal lastes ekstra for, spesielt siden det allerede er betalt for igjennom TV-lisensen. Da bør de heller tilby betalt tilgang. Betal kr 10 for å se dokumentar X på nett.

Her har Ap en jobb å gjøre i forhold til å tilby en mer realistisk ordning for finansiering av statskanalen. I alle fall om de ønsker å fortsette å stå i regjeringsposisjon.

Reklamen hemmer NRK

Reklamefinansiering av NRK hemmer ikke bare dem selv, men hele hele den norske TV-bransjen, noe som i tur fører til at NRK mister mye integritet. Den største feilen NRK gjør er å gå ut i hard konkurranse mot de andre TV-selskapene. Da blir eneste måten de kan konkurrere effektivt å sette i gang med unødvendig ambisiøse og dyre prosjekter. For å finansiere slike ting, tvinges de til å øke avgiftene og i tillegg basere seg på reklame. Dette er en veldig uheldig utvikling. Ikke bare tar det markedsandeler fra andre kommersielle tilbydere, men det er også en form for monopolisme hvor en kanal får statlig støtte mens andre ikke gjør det. Dette er urettferdig.

Likevel trenger Norge en kanal som tilbyr smalere kultur og god allmenopplysning. Derfor bør NRK istedenfor basere seg om sine kjerneområder, som fra starten av var folkeopplysning. Kanskje bør de også inskrenke budsjettene sine og jenke sine ambisjoner. Det går fortsatt an å levere både nyheter, gode dokumentarer og dramaproduksjoner på mindre budsjetter enn de NRK disponerer i dag, spesielt siden ikke alle er interessert i NRK.

Reklamefritt alternativ

Det bør være en reklamefri og uavhengig medietilbyder i Norge. I USA har de PBS, Public Broadcasting Service, selskapet bak den beste dokumentarserien i USA, Frontline. I England har de BBC, og de fleste kjenner til samarbeidet mellom NRK og BBC som ofte tilbyr dokumentarer og folkeopplysning av ypperste kvalitet.

Selvsagt er det vanskelig for NRK å finansiere driften på samme måte som for eksempel PBS, siden vi er et lite land. Det samme gjelder til en viss grad BBC, men det finnes likevel brukbare alternativer. Men løsninger finnes.

Det bør finnes løsninger som er gode for alle, og som gjør kanalen tilgjengelig for de som er interessert, uten at alle må betale for det – og uten at man trenger å finansiere det med reklame. Dette er utfordringen både AP og FRP må finne en løsning på fremover.

Kopirettighetssmafiaen får passe havren

Arbeiderpartiet lar bukken får passe havren: Kun kopirettighetssmafia invitert til gruppe om endring av norsk kopirett.

Det Kongelige Kulturdepartement ønsker å opprette en gruppe som skal behandle spørsmål rundt fildeling. Målet er å få på plass noen råd og tips til revisjonen av åndsverkloven som nå er i gang, derfor har de sendt ut en invitasjon for å få tilbakemelding på dette området. Merkelig da at kun grådige bransjeforetak ble spurt om å delta. Denne loven går ut over langt flere enn de som direkte tjener penger på å skape kunstig etterspørsel etter kultur.

Hva med alle de andre?

Hva med alle de som i dag laster ned i bøtter og spann, men som loven gjør til forbrytere? Deg og meg og de fleste som har tilgang til internett gjør det i Norge. Hva med oss?

Hvorfor ble ikke vi invitert?

Var det ikke vi som stemte frem Arbeiderpartiet ved valget? Er det ikke oss en eventuell revisjon kommer til å gå mest ut over?

Og hvorfor skal kopirettsmafiaen behandles med silkehansker? De står for en forretningsmodell som er i ferd med å dø. Hvorfor skal de holdes kunstig i live?  Hvorfor skal bare de få lov til å påvirke hvordan den nye loven blir? Hvorfor skal bare de ha gleden av å generere subsidier med en ensidig og urettferdig lov?

Hvorfor lages det ikke en lov som gagner oss alle? Som lar private mennesker få større frihet, og som heller regulerer bruk til økonomisk vinning? Hvorfor lages det ikke en lov basert på den originale idéen bak Copyright, nemlig som et incitament til å skape og spre mer kultur?

Slik det er i dag brukes kopirett kun til å oppnå mest mulig kontroll av de få (kopirettighetsmafiaen) over de mange (konsumentene), og atpåtil setter kopirettsmafiaen press på regjeringen til å få mandat til å drive med privatetterforskning og snoking i private anliggender og data for å opprettholde denne kontrollen! De jobber i dette øyeblikk for å få lov til å ransake og misbruke DINE dataspor akkurat som det passer dem. Ikke bare det, men de ønsker i siste instans å ha muligheten til å straffe ulovlige fildelere som de finner det for godt uten at hverken politi eller rettsapparat settes inn. Er det virkelig ingen som ser at dette er på lik linje med å la pårørende til offeret få straffe mordere? Eneste resultatet er lynsjing og en totalt urettferdig rettsprosess, men dette er hva som kommer til å bli virkelighet om kopirettighetsmafiaen får det som de vil, og derfor er det nå veldig viktig at regjeringen nå får av  skylappene og begynner å forstå hva det er de egentlig er i ferd med å gjøre.

Dette er bare noen av de tingene jeg lurer på, og jeg håper Kulturdepartementet også lar flere enn kopirettighetsmafiaen få være med å påvirke hvordan denne loven skal bli. Denne loven skal tross alt beskytte flere enn grådige og bakvendte bransjeforetak med en forretningsmodell som er helt avlegs.

Også Canada ser i disse dager på hvordan kopirettighetslovene kan endres til det bedre. Det er helt klart at de kan ses på som et forbilde på hvordan de har håndtert dette. Se bare på informasjonssiden de har opprettet – som helt klart søker tilbakemeldinger fra hele folket, og ikke bare en liten gruppe grådige mennesker. Ta bare en titt på hjemmesiden deres, om du vil. Den kommer på engelsk og fransk: Copyright Consultations.
—
En raritet i invitasjonsbrevet som sier mye om vår tidsalder er for øvrig at «likestilling» – det vil si tvungen kjønnsløshet – overstyrer kravet til kompetanse i innkallelsen. Det skal være 50/50 kvinner og menn i rådet, uansett de faktiske egenskapene og den faglige kunnskapen til medlemmene.
Dette er selvsagt ikke likestilling, men kjønnsfascisme – men dette er jo et helt nytt blogginnlegg.

Rupert Murdoch tar selvmord

…og verdens internettgründere jubler! Selvmordet til Murdoch stenger jo ikke internett på noen måte, slik Dagbladet skriver – og det gjør ei heller at Dagbladet nå tar penger for at folk skal kunne kommentere artiklene deres. Vi jubler for dette, fordi det åpner for konkurranse – i alle fall så lenge internett i praksis er fritt.

Denne mannen vil lukke det åpne internettet, skriver Dagbladet – som selv tar betalt for at folk skal kunne kommentere i avisen. Gidder jeg å betale for å ytre min mening, kanskje? Ser det slik ut? Gjør jeg det nå? Selvfølgelig ikke. Jeg bruker en alternativ kanal for å ytre min mening, og som konsekvens har jeg nesten sluttet å lese Dagbladet.no da det ikke er så interessant lenger uten å kunne kommentere direkte. Åpenbart leser jeg fortsatt Dagbladet, men jeg er jo veldig takknemlig for at Dagbladet nå har utvidet min horisont. Det er jo tross alt så mye annet bra der ute, dermed trenger jeg ikke bruke tiden på gamle utdøende reptiler.

Det same gjelder selvsagt Rupert Murdoch. Han ønsker å gjøre alle hans nettpublikasjoner til betalte tjenester, ikke ulikt Dagbladets sjakktrekk med å gjøre kommentering til en betalt tjeneste. (Faen, det er jo jeg som gjør dem en tjeneste når jeg kommenterer dritten deres!) I tillegg ønsker han å gjøre tjenestene usynlig fra Google…

Så, hva skjer da, egentlig. Åpenbart kommer Murdoch fortsatt til å tjene penger. Det er nok av folk som fortsatt er interessert i å bruke penger på hans tjenester, akkurat som det fortsatt finnes nok av folk som lar seg lure til å betale for å kommentere på Dagbaldet.

Alle vi andre, vi finner alternativer, vi. Sannsynligvis kommer det kjapt tjenester på banen som tar over tomrommet fra Murdoch og andre nyhetsleverandører. Dette skaper bare muligheter for folk som har lyst å komme på banen – kanskje folk som DEG! 😀

Verden er herlig, dere!

Svineinfluensa er Big Business

Ikke bare er Svineinfluensa Big Business, men det er skitten og korrupt business som utnytter godtroende mennesker med en irrasjonell frykt for døden.

I skrivende stund sitter jeg og snørrer og sannsynligvis er det svineinfluensaen som brer seg over min magre kropp. Klart, det er kjipt, men jeg finnes ikke panikkslagen, og til nå ser det ut til å gå bra. Selvsagt vil det da være ekstra ironisk om jeg nå dør på grunn av dette, men det får stå sin prøve.

Siden april har det dødd 1000 personer i USA. Det er cirka seks måneder. Det syntes jeg var et interessant tall, så jeg gjorde litt enkel prosentregning.

Regnestykke

Variabler:

• Befolkning i Norge: 4.840.931
• Befolkning i USA: 307.784.000
• Dødsfall fra introduksjonen av sykdommen og i løpet av ca seks måneder i USA: Ca 1000 amerikanere siden april.
• I Norge har vi nå 13 dødsfall siden mai.

Dermed er det bare å begynne å regne ut.

Befolkningen i Norge / Befolkningen i USA * 100 = 1,6
Vi har altså en befolkning som tilsvarer 1,6 prosent av befolkningen i USA. Greit å vite.

1000 * 1,6 / 100 = 15,7
Vi deler altså 1000 amerikanske dødsfall på prosentsatsen for Norge, og får antall nordmenn vi kan vente at dør i løpet av en lik seksmåneders periode – gitt helt like forhold.

Oppsummering

Vi kan forvente at det – gitt helt like forhold – kommer til å dø ca 16 nordmenn i løpet av en periode på seks måneder fra introduksjonen av Svineinfluensa. Foreløpig er vi i måned 5 og dermed kan vi altså slutte oss til at vi nå, med 13 dødsfall, er i rute i forhold til utviklingen av sykdommen.

Var ikke dette enkelt, folkens? Jeg har bare testet det ut på USA, som jeg vet fører god statistikk på disse tingene, men test gjerne ut på andre land også. Selvsagt er dette en ganske unøyaktig metode, men den funker for å gi et grovt overslag. Det er jo også morsomt å se hvor godt det faktisk stemmer med dagens situasjon.

La meg sette det hele i litt bedre kontekst.

Dødelighet på grunn av vanlig influensa

Når vi nå vet at det dør over 1000  nordmenn hvert år av vanlig influensa, da virker liksom ikke tallet 16 så veldig imponerende lenger. Jada, jeg vet det bare er 16 i løpet av seks måneder, og 1000 i løpet av et helt år, jeg er ikke dum – men hvor mange flere kan det dø i løpet av nye seks måneder?

Sannsynligvis er sjansen større for at du sparer livet ved å bruke bilbelte på vei til jobben enn om du velger å ta vaksine mot Svineinfluensa. Det dør tross alt over 250 nordmenn i trafikken hvert år. Klart, er du i risikosonen, så burde du ta vaksinen. Og selvsagt kan vi ikke ha stort sykefravær innen helsevesenet under en epidemi, så disse må også vaksineres. Jeg tror faktisk vaksinen er helt trygg. (***** Her tok jeg dessverre stygt feil, og konspirasjonsteoretikerne hadde rett – vaksinen var direkte skadelig.) Det er ikke poenget i det hele tatt, egentlig.

Big Business

Men her er det som virkelig plager meg med denne sykdommen. Det er forbanna big business. Når et selskap får enerett til å selge MILLIONER av enheter til et land, da tjener dette selskapet MILLIARDER.* Ser dere den? Dette er for farmasiselskapet alene. Så kommer legestanden som tar profitt i fra videresalg, og som selvsagt lever godt om det blir panikk i befolkningen. Det er bare god markedsføring det

Politikere kan også leve godt på dette, ved å tilby «redningen» til folket, og uten å dempe panikken, komme med beroligelser om at «Joda, vi har kjøpt inn vaksine for deres skattepenger». For noe VÅS!

Blandede signaler fra legestanden bidrar til å opprettholde panikken. Det holder liv i tabloidpressen, som egentlig bare er glade til, siden ingenting selger flere aviser enn hysteri.

De fire profitørene

Det er fire grupper som tjener på dette hysteriet.

1. Farmasiselskapene og legemiddelindustrien, selvsagt
2. Legestanden som administrerer salg og hjelp
3. Politikerne som administrerer bruk av skattepenger for å «redde befolkningen»
4. Tabloidpressen som selger mer jo større krisen er

Ingen av disse er egentlig interessert i å minke hysteriet, og her er hvorfor.

Legemiddelindustrien

Farmasiselskapene ønsker å påvirke regjeringer til å gjøre STORE innkjøp. Dette er de selvsagt villig til å gjøre MYE innsats for å få til. De påvirker aktivt legestanden igjennom kampanjer, og mye har allerede vært skrevet om hvordan dette foregår, og hvor skittent dette er, til nå, så jeg trenger vel ikke si særlig mye mer.

De påvirker også politikere i krisetider, siden det da er viktig å «redde befolkninger». Dette er BIG business, og får de først en kontrakt i et land, kan de nærmest tenke på et tall, og så håve inn hvor mye de enn ønsker, så lenge de klarer å produsere nok medisin.

Legestanden

Legestanden er selvsagt kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. De har allerede skyhøy lønn, men i krisetider, uansett om det er en faktisk krise eller ikke, kan de sette seg på bakbena om de føler at de ikke får nok betalt. Aftenposten-artikkelen er et godt eksempel på dette, så heldigvis er det noen som skriker ut.

Politikere og regjering

Denne gjengen har egentlig ikke filla peiling på epidemologi og sykdomsforløp, og er derfor avhengig av uavhengige kilder for å sanke inn god informasjon om hvilken strategi de bør velge. Dette er det LITE av i Norge, og spesielt de rikeste organisasjonene spytter inn MYE penger for å lobbyere politikere til å ta avgjørelser som er fordelaktig for legestanden og legemiddelindustrien. Dette kan de gjøre med enkelt «forsikringssalg», hvor de fritar seg selv for ansvar og heller sprer frykt for hvordan fremtiden kan utarte seg. «Bedre å kjøpe vaksine av oss, enn å risikere Svartedauden v2.0,» ikke sant? Her er politikere relativt lett å påvirke, spesielt siden de mangler et system av virkelig uavhengige helseinformasjon.

Når de endelig har gått til innkjøp av legemidler, og i tillegg brukt MILLIARDER på det, har det selvsagt ingen hensikt å på noen måter prøve å stoppe eventuelt hysteri, for Gud forby, da kunne jo noen av velgerne kanskje klage på at pengene var brukt feil – det er jo tross alt snakk om MILLIARDER! Det ville jo vært intet mindre enn en SKANDALE! Dermed er det enkelt å legge seg på en linje hvor man ikke forsøker å dempe hysteriet nevneverdig med offentlige uttalelser, rett og slett fordi det redder ræva til politikere som forvalter våre skattepenger på en helt uforsvarlig måte.

Når det er sagt, så ser jeg nå at det stort sett kun er vaksine til risikogruppen, og i så fall har regjeringen gjort riktig, etter min mening. Det er tross alt en sykdom som er mye mindre farlig enn vanlig influensa vi snakker om her, og da trengs egentlig ikke mer.

Tabloidpressen

Tabloidpressen er jo tabloidpressen. Med en gang de begynner å trykke kritiske nyheter som faktisk går til bunns i om sykdommen er så farlig som alle skal ha det til, så sager de egentlig av inntektsgreinen de sitter på, for kritisk journalistikk er jo tross alt kjedelig… Heldigvis har dette i løpet av denne «krisen» gitt en på trynet til aviser som VG og Dagbladet da folk etterhvert har begynt å klage høylydt på krisemaksimering og hysteri som bedrives i disse engang gode avisene.

Men at tabloidpressen nører opp under hysteri, er jo gammelt nytt og noe vi egentlig kan vente. Det som egentlig er mye mer skremmende er den ukritiske holdningen pressen har til legemiddelindustrien og regjeringens håndtering av denne. Når man tenker på hvor høyt snitt man må ha for å komme inn på journalisthøgskolene i Volda og i Oslo, er må det jo være en fallitterklæring å få jobb i aviser som ikke bryr seg en døyt om å være kritisk.

Krisen er over

Heldigvis ser det ut som hysteriet snart er over, og ikke på grunn av disse fire. Det er rett og slett et resultat av vi nå har fri tilgang til informasjon igjennom Internett. Så hurra for fri flyt av informasjon. Forresten, la gjerne dette være en påminner om at vi må kjempe for et fritt Internett. Det er nemlig grunnen til at også du irriterer deg over det teite hysteriet som er laget ut av denne egentlig helt ufarlige sykdommen.

Post

* I ettertid skjønner jeg at det har vært brukt ca 650 millioner kroner på selve vaksineinnkjøpet, dvs. ca 9 millioner brukerdoser. Ikke milliarder, altså, men ille nok. Totalkostnaden kommer uansett over en milliard for staten.

Det som virkelig slo til, var min lille matematisk utregnede spådom.

** Per februar 2010 tar svineinfluensaen stadig færre liv. Grunnen er selvsagt at folk har blitt resistente, både på grunn av vaksine, men mest av alt på grunn av naturens gang. I vaken av «pandemien» har WHO sagt at de vil revurdere bruken av ordet «pandemi», og en ny skandale avslørte at hele verden står igjen med overskudd av tusenvis, kanskje millioner, av vaksinedoser.

*** – Faren ved svineinfluensa ble overdrevet skriver Forskning.no i dag 14. oktober 2010. Kom jo ikke akkurat som en bombe…

**** 4. januar 2011: I’m just saying… Influensavaksiner har nesten ingen effekt

***** 25. november 2016: Har betalt 233 millioner i erstatning for svineinfluensavaksinen

 

Vekten av noen norske mynter

Av en eller annen grunn tenkte jeg at det ville være kult å veie noen mynter og så måle det opp mot den offisielle vekten oppgitt av Norges Bank… Ja, OK, jeg kunne funnet på ti tusen mer viktige ting, men jeg ble nysgjerrig, og så er det jo greit å vite om man for eksempel har en del mynter til overs som man ønsker å telle.

Jeg hadde bare tilgang på en vekt med nøyaktighet kun ned til ett gram. Sannsynligvis er den ikke perfekt kailbrert heller, noe som gir en liten feilmargin, derfor valgte jeg å veie dem i flere runder. Først én mynt, så fem og opp til ti mynter hver. Så er det jo bare å regne ut den nøyaktige vekten basert på differansen.

Alle myntene i samme kronekategori er i samme design fra den nye serien som ble påbegynt på midten av 90-tallet, men de er ikke nødvendigvis støpt samme år.

Mynt	År	Verdi	Antall	Veid til	Offisiell vekt
50 øre*	1996	–	–	–	3,6g
1 krone	2008	Kr 1,-	1	5g	4,35g
1 krone	1997-2008	Kr 10,-	10	43g	43,5g
1 krone	1007-2008	Kr 5,-	5	22g	21,75
5 krone	2008	Kr 5,-	1	8g	7,85g
10 krone	1996	Kr 10,-	1	7g	6,8g
10 krone	1995-1996	Kr 20,-	2	14g	13,6
20 krone	2003	Kr 20,-	1	11g	9,9g
20 krone	1994-2003	Kr 100,-	5	50g	49,5
20 krone	1994-2003	Kr 160,-	8	80g	79,2

–
Det interessante er vel at vekten mins ser ut til å ha avrundet vekten oppover i de fleste tilfellene, og at den i tillegg er opp til over ett gram feil i forhold til den offisielle vekten, dog dette varierer litt. Man skal ikke være hjernekirurg for å skjønne at det å veie penger, i alle fall i store kvanta, nok ikke blir en nøyaktig måte å avgjøre verdien av en haug penger på.

Men jeg lurer jammen på hva som er årsaken til denne unøyaktigheten…

* Da jeg ikke hadde noen 50-øringer, fikk jeg nødvendigvis ikke veid noen slike …