Staten straffer deg om du blir gjeldsfri

I følge Skatteetaten kan du trekke fra utgifter til renter og lån på skatten.

Cui bono – hvem er dette bra for?

Vel, for det første er dette bra for banken, da det gir incentiv til innbyggerne om å ta opp mer i lån. Jo flere innbyggere som tar opp lån, jo flere kunder får banken, og jo mer penger tjener de.

Og husk, det er langt færre banker enn det er innbyggere, dermed er dette noe bankene tjener svært godt på. Det stimulerer dessuten også til prisøkning på boliger, noe som har vært med på å blåse opp boligboblen som vi nå ser.

Gir du en innbygger valget, vil hun selvsagt heller bruke sine penger på ting hun selv ønsker, enn på å betale skatt. Det sier seg jo selv! Samtidig representerer skattetrekket en stor utgift for staten, og den må jo dekkes inn på en eller annen måte. Heldigvis kan det enkelt gjøres ved å øke skatten over hele linja…

Resultatet er at folk som velger å ta opp lån får mindre i skatt, mens folk som er gjeldsfri blir straffet for det. Denne ordningen fungerer dermed i praksis som et incentiv imot å bli gjeldsfri.

Dette er en ordning som representerer intet mindre enn tyveri fra folk som har orden på økonomien, spesielt siden ordningen i realiteten kun fungerer som en ren subsidie av bankene.

Vekten av noen norske mynter

Av en eller annen grunn tenkte jeg at det ville være kult å veie noen mynter og så måle det opp mot den offisielle vekten oppgitt av Norges Bank… Ja, OK, jeg kunne funnet på ti tusen mer viktige ting, men jeg ble nysgjerrig, og så er det jo greit å vite om man for eksempel har en del mynter til overs som man ønsker å telle.

Jeg hadde bare tilgang på en vekt med nøyaktighet kun ned til ett gram. Sannsynligvis er den ikke perfekt kailbrert heller, noe som gir en liten feilmargin, derfor valgte jeg å veie dem i flere runder. Først én mynt, så fem og opp til ti mynter hver. Så er det jo bare å regne ut den nøyaktige vekten basert på differansen.

Alle myntene i samme kronekategori er i samme design fra den nye serien som ble påbegynt på midten av 90-tallet, men de er ikke nødvendigvis støpt samme år.

Mynt	År	Verdi	Antall	Veid til	Offisiell vekt
50 øre*	1996	–	–	–	3,6g
1 krone	2008	Kr 1,-	1	5g	4,35g
1 krone	1997-2008	Kr 10,-	10	43g	43,5g
1 krone	1007-2008	Kr 5,-	5	22g	21,75
5 krone	2008	Kr 5,-	1	8g	7,85g
10 krone	1996	Kr 10,-	1	7g	6,8g
10 krone	1995-1996	Kr 20,-	2	14g	13,6
20 krone	2003	Kr 20,-	1	11g	9,9g
20 krone	1994-2003	Kr 100,-	5	50g	49,5
20 krone	1994-2003	Kr 160,-	8	80g	79,2

–
Det interessante er vel at vekten mins ser ut til å ha avrundet vekten oppover i de fleste tilfellene, og at den i tillegg er opp til over ett gram feil i forhold til den offisielle vekten, dog dette varierer litt. Man skal ikke være hjernekirurg for å skjønne at det å veie penger, i alle fall i store kvanta, nok ikke blir en nøyaktig måte å avgjøre verdien av en haug penger på.

Men jeg lurer jammen på hva som er årsaken til denne unøyaktigheten…

* Da jeg ikke hadde noen 50-øringer, fikk jeg nødvendigvis ikke veid noen slike …