Kyrilliske bokstaver med norsk uttale

Her er en liste over de vanligste slaviske bokstavene i det kyrilliske alfabetet. Det er noen forskjeller fra land til land. De fleste bruker en forenklet variant, men noen land – slik som Ukraina – har beholdt flere av de «beprikkede» bokstavene.

• Аа = A
• Бб = Be. Håndskreven б ser ut som en d
• Вв = Ve
• Гг = Ge (Ghe). Håndskreven г ser ut som en speilvendt s
• Ґґ = Ghe upturn.  G med overlengde / oppstrek. Synonym med Г
• Дд = De. Håndskreven д ser ut som en 𝑔
• Ђђ = Dje
• Ѓѓ = Gje
• Ее = Ye
• Ёё = Yo som i yå, og dessverre ikke yo dude
• Єє = Ukrainsk Ye
• Жж = Zhe / Szhe
• Зз = Ze som i zebra
• З́ з́ = Zje
• Ѕѕ = Dze, på samme måte som $ står for Dollar, fra hvordan d ble skrevet med håndskrift
• Ии = I. Håndskreven и ser ut som en u
• Іі = I med prikk over
• Її = Yi med to prikker over
• Йй = Kort I
• Јј = Je som i Yes
• Кк = Ka
• Лл = El
• Љљ = Lje / Ljøe.  Håndskreven љ ser ut som en liten b
• Мм = Em
• Нн = En
• Њњ = Nje
• Оо = Å-lyd
• Пп = Pe. Håndskreven п ser ut som en n
• Рр = Er
• Сс = Es
• С́ с́ = Sje
• Тт = Te. Håndskreven t ser ut som en m, eller en m med «tak» over
• Ћћ = Tje / Tshe
• Ќќ = Kje
• Уу = U
• Ўў = Kort U
• Фф = Ef
• Хх = Kha, ofte brukt som erstatning for latinsk H, f.eks i det bulgarske ordet Хотел, hvor Х er uttalt som en skarrende h-lyd
• Цц = Tse / Ts. Håndskreven ц ser nesten ut som en avrundet y
• Чч = Tsje
• Џџ = Dzhe. Håndskreven џ ser nesten ut som en μ
• Шш = Sha. Håndskreven ш ser ut som en dobbel u
• Щщ = Shta med underlengde / nedstrek
• Ъъ = Hardt tegn (Yer). «Hardt tegn» som angir når en bokstav ikke skal palataliseres, slik som i субъект (subjekt) og объект (objekt). Brukes bare sjelden.
• Ыы = Yery / Yerø – kan minne om en svak å.
• Ьь = Mykt tegn (Yeri / Yerøh). «Bløtt tegn» som viser når foregående konsonant skal ha en palatalisert uttale.
• Ээ = E / Æ
• Юю = Yu som i Jugoslavia
• Яя = Ya som i ja

Her er en printbar PDF av listen. Greit å ta med seg om du skal til et som du vet fortsatt bruker det kyrilliske alfabetet.

Det er en del europeiske land som nå beveger seg vekk fra kyrillisk, slik som Serbia, hvor de har dobbel skilting de fleste steder, med stedsnavn skrevet både med latinsk og kyrillisk alfabet. Det er likevel visse land som har beholdt det kyrilliske alfabetet selv om de nå står nærmere EU politisk enn de gamle sovjetstatene, slik som Bulgaria.

Я betyr altså Ja, og er dermed ikke en speilvendt R. Bruker du det feil, ender du stort sett bare med å irritere russere. Skal du skrive R på kyrillisk, må du bruke Р istedenfor. Og vil du skrive P, så må du bruke П, også kjent som den greske bokstaven π fra mattetimen.

Н er heller ikke H på kyrillisk, men N. Det er faktisk et lite problem at det ikke finnes noen skikkelig bokstav for H i det kyrilliske alfabetet, derfor bruker de som regel Х uttalt som en slags skarrende H, slik som i det bulgarske ordet for hotell, det vil si хотел, om de ikke bare hopper over det hele slik som i Russland, hvor de bare skriver отель.

Forvirrende for oss som bruker det latinske alfabetet er dessuten at И slettes ikke betyr N, men I. Istedenfor kommer den kyrilliske bokstaven ut fra hvordan man skrev i med løkkeskrift før i tiden. Da ser nemlig en kyrillisk i ut som en slags u. Legg merke til hvordan det gir mening hvis du prøver å skrive en i med løkkeskrift på norsk. Da er det nemlig ikke så ulikt lenger.

Uansett, lykke til med ditt neste besøk i et land som bruker kyrillisk! Håper i så fall at denne listen hjelper.

Brev uten konvolutt

I riktig gamle dager var ikke konvolutten oppfunnet enda, og uten lim ble viktige brev forseglet med voks. Nå til dags gjøres sånt svært skjelden, men det kan være ganske flott til spesielle anledninger som for eksempel til invitasjoner eller julebrev.

Med «Fern-brett» på brevet trenger du ikke konvolutt, og denne typen bretting passer fint til vanlige A4-ark. Det går til og med an å sende det uten forsegling, men brevet er jo selvsagt penest med.

Skriv brev på den ene siden av arket – gjerne noe pent med kalligrafi, eller med skaft, splitt og blekk slik som i gamle dager – men la den andre siden være blank. Pass bare på å bruke godt papir, gjerne tegnepapir. Kopipapir er litt i tynneste laget, men det kan til nød gå. Så er du klar til gjøre første brett.

Følg anvisningene, så er du på god vei. Bare pass på at den første bretten er så rett som mulig og skjuler det du har skrevet. X-en indikerer hvor du skal brette mot.

Brett øvre og nedre del av arket slik at de møtes på midten.

Snu arket og brett en flik ned på hver side, der de to første brettene møtes.

Brett så den oppstikkende trekanten ned.

Så bretter du underdelen opp, slik at den går litt over spissen på trekanten.

Merk stedet hvor underdelen krysser trekanten, og brett en flik ned og bak på hver side.

Dytt så trekanten nedi underdelen.

Og det var det! Så gjenstår det bare å skrive adressen foran.

Nå sitter trekanten godt nok på plass til at du kan bruke brevet til ting som invitasjoner, men skriver du et brev som skal i posten, bør du uansett forsegle brevet. Her gjør signetsegl i rød voks seg ekstra godt.

Som du skjønner er det ikke plass til mer enn en side brev her, men i riktig gamle dager var det heller ikke vanlig å skrive særlig mer på grunn av at det kostet ekstra for hvert ark man sendte. I tillegg var ikke papir på langt nær så lett å oppdrive som i dag, og man laget det gjerne selv fra grunnen av.

Foto og illustrasjoner: Kebman