Kebmans blogg

Kyrilliske bokstaver med norsk uttale

Posted in Kalligrafi, Kultur, Språk, Typografi by kebman on 12/03/2021

Her er en liste over de vanligste slaviske bokstavene i det kyrilliske alfabetet. Det er noen forskjeller fra land til land. De fleste bruker en forenklet variant, men noen land – slik som Ukraina – har beholdt flere av de «beprikkede» bokstavene.

  • Аа = A
  • Бб = Be. Håndskreven б ser ut som en d
  • Вв = Ve
  • Гг = Ge (Ghe). Håndskreven г ser ut som en speilvendt s
  • Ґґ = Ghe upturn.  G med overlengde / oppstrek. Synonym med Г
  • Дд = De. Håndskreven д ser ut som en 𝑔
  • Ђђ = Dje
  • Ѓѓ = Gje
  • Ее = Ye
  • Ёё = Yo som i yå, og dessverre ikke yo dude
  • Єє = Ukrainsk Ye
  • Жж = Zhe / Szhe
  • Зз = Ze som i zebra
  • З́ з́ = Zje
  • Ѕѕ = Dze, på samme måte som $ står for Dollar, fra hvordan d ble skrevet med håndskrift
  • Ии = I. Håndskreven и ser ut som en u
  • Іі = I med prikk over
  • Її = Yi med to prikker over
  • Йй = Kort I
  • Јј = Je som i Yes
  • Кк = Ka
  • Лл = El
  • Љљ = Lje / Ljøe.  Håndskreven љ ser ut som en liten b
  • Мм = Em
  • Нн = En
  • Њњ = Nje
  • Оо = Å-lyd
  • Пп = Pe. Håndskreven п ser ut som en n
  • Рр = Er
  • Сс = Es
  • С́ с́ = Sje
  • Тт = Te. Håndskreven t ser ut som en m, eller en m med «tak» over
  • Ћћ = Tje / Tshe
  • Ќќ = Kje
  • Уу = U
  • Ўў = Kort U
  • Фф = Ef
  • Хх = Kha, ofte brukt som erstatning for latinsk H, f.eks i det bulgarske ordet Хотел, hvor Х er uttalt som en skarrende h-lyd
  • Цц = Tse / Ts. Håndskreven ц ser nesten ut som en avrundet y
  • Чч = Tsje
  • Џџ = Dzhe. Håndskreven џ ser nesten ut som en μ
  • Шш = Sha. Håndskreven ш ser ut som en dobbel u
  • Щщ = Shta med underlengde / nedstrek
  • Ъъ = Hardt tegn (Yer). «Hardt tegn» som angir når en bokstav ikke skal palataliseres, slik som i субъект (subjekt) og объект (objekt). Brukes bare sjelden.
  • Ыы = Yery / Yerø – kan minne om en svak å.
  • Ьь = Mykt tegn (Yeri / Yerøh). «Bløtt tegn» som viser når foregående konsonant skal ha en palatalisert uttale.
  • Ээ = E / Æ
  • Юю = Yu som i Jugoslavia
  • Яя = Ya som i ja

Her er en printbar PDF av listen. Greit å ta med seg om du skal til et som du vet fortsatt bruker det kyrilliske alfabetet.

Det er en del europeiske land som nå beveger seg vekk fra kyrillisk, slik som Serbia, hvor de har dobbel skilting de fleste steder, med stedsnavn skrevet både med latinsk og kyrillisk alfabet. Det er likevel visse land som har beholdt det kyrilliske alfabetet selv om de nå står nærmere EU politisk enn de gamle sovjetstatene, slik som Bulgaria.

Я betyr altså Ja, og er dermed ikke en speilvendt R. Bruker du det feil, ender du stort sett bare med å irritere russere. Skal du skrive R på kyrillisk, må du bruke Р istedenfor. Og vil du skrive P, så må du bruke П, også kjent som den greske bokstaven π fra mattetimen.

Н er heller ikke H på kyrillisk, men N. Det er faktisk et lite problem at det ikke finnes noen skikkelig bokstav for H i det kyrilliske alfabetet, derfor bruker de som regel Х uttalt som en slags skarrende H, slik som i det bulgarske ordet for hotell, det vil si хотел, om de ikke bare hopper over det hele slik som i Russland, hvor de bare skriver отель.

Forvirrende for oss som bruker det latinske alfabetet er dessuten at И slettes ikke betyr N, men I. Istedenfor kommer den kyrilliske bokstaven ut fra hvordan man skrev i med løkkeskrift før i tiden. Da ser nemlig en kyrillisk i ut som en slags u. Legg merke til hvordan det gir mening hvis du prøver å skrive en i med løkkeskrift på norsk. Da er det nemlig ikke så ulikt lenger.

Uansett, lykke til med ditt neste besøk i et land som bruker kyrillisk! Håper i så fall at denne listen hjelper.

Hva betyr det å «shorte» en aksje?

Posted in Aksjehandel, Økonomi, Penger, Trading by kebman on 29/01/2021

Det er mye oppstyr rundt aksjeprisen til GameStop nå for tiden. Årsaken til skandalen er at store hedgefond har «shortet» aksjen til GameStop.

Dette fant medlemmene på Reddit-gruppen r/WallStreetBets ut av, og så bestemte de seg for å putte kjepper i hjulene til de store hedgefondene ved å kjøpe GameStop-aksjer.

Men hva betyr nå egentlig å «shorte» en aksje? Det korte svaret er at det samme som å selge en aksjer som du låner, fordi du forventer at den skal gå ned i pris.

Shorting forklart med Pokémon-kort

Det er kanskje lettere å bruke noe mer hjemlig som eksempel.

Se for deg at du vet om et veldig dyrt Pokémon-kort. Det koster minst 10.000 kroner å kjøpe kortet. Men du har nylig fått vite at det kommer til å trykkes massevis av akkurat det kortet. Foreløpig er det bare du som vet det, men når den kommer ut til resten av verden, så betyr det at kortet, som før var veldig sjeldent og derfor veldig verdifult, over natten vil bli et helt vanlig og billig kort. Du vet med andre ord med stor sikkerhet, at alle slike Pokémon-kort vil gå drastisk ned i pris når trykkingen begynner.

Det er bare ett problem. Dette kortet er fortsatt veldig vanskelig og dyrt å få tak i, men du har en idé. En kompis av deg har nemlig akkurat et slikt kort, så du spør pent om du kan få låne kortet en stund. Kompisen er litt gnien, så han sier, «OK, greit, men bare om du gir meg 100 kroner dagen i renter». Dette er likevel greit for deg, fordi du vet at du kommer til å tjene mye mer på det om planen din lykkes.

Et lån for å selge det igjen

Med en gang du får henda i kortet, så selger du det på Finn for en god slump penger. La oss si at du var kjempeheldig og fikk solgt det for 10.500 kroner. En god slump penger! Men klokka tikker. For hver dag du låner kortet taper du 100 kroner i leie til kompisen din.

Dagen etterpå begynner selskapet å trykke kort, og den tredje dagen kommer det ut at kortet ikke lenger er så sjeldent som det bruker å være. Du sjekker Finn. Masse samlere har begynt å selge kortet, først for 10.000, men det er ingen som kjøper. Så prøver en annen å selge det for 7.000. En tredje er desperat, og prøver å selge sitt for 4.000, men du venter enda litt.

Til slutt er det en som selger kortet for bare 2.000 kroner, og du slår til og kjøper det. Så gir du tilbake kortet til kompisen din. Du takker han for lånet, men han ser bare olmt på deg og sier, «Du skylder meg fortsatt 300 kroner!» Men det er selvsagt helt greit, for du har jo fortsatt 8.500 kroner igjen av det du solgte for. Så du gir gladelig de 300 som du skylder han tilbake, og sitter fortsatt igjen med 8.200 kroner i pluss, bare for å ha lånt et Pokémon-kort i noen dager.

Definisjonen på shorting

Dette kalles «shorting». Det vil si at du låner aksjer fra en bank eller en børs, selger dem fordi du forventer at de skal gå lenger ned i pris.

Men det er bare ett problem her. Hva hvis prisen går OPP etter at du solgte aksjen? Da må du betale ekstra for å kjøpe tilbake aksjen, og du vil tape penger på handelen. Ikke bare taper du på prisoppgangen, som du er tvunget til å betale for, men du må også betale renter og gebyrer til børsen for lånet.

Det er dette som skjedde med hedge-fondene som shortet GameStop-aksjen. Alle de store fondene shortet denne aksjen fordi ingen kjøper spill i fysiske butikker lenger. Istedenfor kjøpes alt sånt på nett, for eskempel på Steam eller Microsoft Store. Det vil si at de forventet at prisen på aksjen skulle gå ned.

Aksjehandel er risikofylt, shorting enda mer

Problemet med å kjøpe og selge aksjer er at du må akseptere risiko. De fleste som velger å shorte aksjer vet at det er større risiko forbundet med å shorte en aksje, enn ved å gjøre et normalt kjøp. For det første, fordi shorting innebærer ekstra renter og gebyrer, men egentlig mest av alt fordi det ikke finnes noe øvre tak på hvor mye aksjen kan gå opp i pris. På grunn av det opererer de fleste med automatiske handler som har såkalt stop loss. Det vil si at handelen blir automatisk avbrutt om en short-handel går for mye opp i pris.

Men hedge-fondene ville ikke akseptere risikoen, så derfor fikk de børsplatformene slik som Robin Hood til å stoppe handelen med denne aksjen. I praksis var det mange småhandlere som ikke lenger fikk lov å kjøpe aksjen; de fikk bare lov å selge den. Naturligvis, når færre får lov å kjøpe en aksje, så vil den til slutt gå ned i pris igjen, og det var akkurat det som skjedde. Men dette har gjort veldig mange små-aksjonærer sinte, fordi det er ingen som stopper handelen når deres aksjer går feil vei. Det så dermed ut som det var en regel for hedgefond, og en helt annen regel for småsparere og aksjonærer.

Hva som blir enden på visa kan avgjøre mye for amerikansk aksjehandel fremover, spesielt for småsparere.

Slik fungerer munnbind

Posted in Helse, Miljø, Oslo by kebman on 28/10/2020

La det bare være sagt med en gang, forbruksmunnbind beskytter ikke brukeren særlig godt mot svevende virus. Ikke direkte, i alle fall.

Foto: https://www.vperemen.com

Istedenfor beskytter det andre fra deg, fordi det hindrer din pust fra å nå frem til dem. Derfor er det viktig at så mange som mulig bruker munnbind om det skal ha effekt.

«Men jeg er jo ikke syk», vil sikkert noen si. Og det kan godt stemme. Men det er også mulig å være smittet selv om du ikke har noen symptomer på det selv, og da er du smittefarlig. Da er det viktig at du minimerer hvor mange som blir utsatt for din pust, og det gjør du ved å bruke munnbind på steder hvor det er trangt eller mange folk.

Problemet med vanlige forbruksmunnbind er at de ikke så gode på å filtrere vekk små partikler som du puster inn. Derfor beskytter de bare i liten grad mot svevende virus som allerede er i luften.

På den annen side er de veldig gode på å hindre at din pust blir spredt ut i rommet. Istedenfor blir mesteparten av det du puster ut fanget opp av munnbindet før det når ut i rommet, og de lille som tyter utenfor blir værende nær hodet ditt. Det gjør at det er gir lavere risiko å bevege seg innenfor «meter’n» i nærheten av folk som bruker munnbind. Så om mange nok bruker munnbind på folketette områder, så hindrer det likevel at smitte spres.

Men dette gjelder bare om de som bruker munnbind også har nesen innfor bindet. Stikker nesetippen utenfor, er hele vitsen med å bruke munnbind borte, da den kan skyte utpust ganske langt inn i rommet.

Vil du har beskyttelse mot partikler og virus som svever i luften, så må du kjøpe kirurgiske munnbind, eller FFP2-respiratorer (N95-masker). Disse sitter mye strammere, og noen av dem er heller ikke spesielt lette å puste igjennom. Derfor er det ikke anbefalt å ha dem på lenge av gangen. De er også vanskeligere å bruke korrekt, så feilbruk vil dermed øke sjansen for å gi deg en følelse av falsk trygghet. Noen av disse har også ventil for utpust, men da er den allmenpreventive effekten av å ha masken på også fullstendig borte.

Sist men ikke minst er munnbind kun effektive i trange og folksomme områder, der hvor det er vanskelig å overholde «meter’n». Det er jo klart at det kanskje er praktisk å ha det på når du er på vei mellom trange områder i byen, fordi du slipper å ta det av og på hele tiden, men ellers har det ikke noe for se å bruke munnbind i friskluft. Jo lenger det er mellom folk, jo mindre poeng er det i å bruke munnbind, så du kan trygt ta den av når du er i parken eller ute på gata.

Steder med høy smitterisiko, og hvor flere bør vurdere å bruke munnbind, er offentlig transport inkludert taxi, butikker og restauranter og barer. Dette er alle steder hvor det ofte kommer store folkemengder, og det derfor er vanskelig å overholde «meter’n». Her bør du bruke munnbind.


Sånn fungerer munnbind
Hvordan munnbind fungerer
Hvordan fungerer munnbind?
hvordan fungerer egentlig munnbind?
hvordan fungerer munnbind egentlig?

Sånn lager du Joikaboller!

Posted in Cuisine, kjøkken, kokkelering, mat, Matlaging, Middagsmat by kebman on 01/05/2020

Først trenger du en boks, vent, kartong med Joikaboller i viltsaus. Kjøp en , fordi sosiale justiskrigere og marxister ønsker at du ikke skal få nyte den vakre logoen deres lenger.

20200423_200906

Ja, jeg vet at den der stygge kartongen ikke holder i nærheten så lenge som den vakre og estetisk iøynefallende blikkboksen, men gubbene som eier merket ønsker å tjene penger, og håper at du må oftere på hytta enn en gang i året…

Se på det sånn her: Om du må bytte ut joikabollekartongene på hytta mer enn én gang i året, så får du mer trening, og det er jo sunt, tror jeg.

(Ja, det er en fiskegrateng du ser i bakgrunnen… Den er ikke min, ok! Men om mange nok liker denne posten, så kanskje jeg kan lage en fiskegratengtutorial også!)

Anyway, skru plata på middels til lav varme. (Aldri skru plata på høy varme, det er for idioter som ikke kan lage mat.) Klipp opp greia, hell ut i ei gryte, som du har på plata.

Pro tip: Om du ikke har gryta på plata, så blir den ikke varm… For øvrig er den kartongen omtrent like «klimasmart» som en vindkraftmølle. Den gamle blikkboksen var mye bedre, holdt seg lenger, og er faktisk mye enklere å gjenbruke.

Etter en stund skal det se sånn cirka slik ut:

20200423_202322Nammmm!

Men vi er langt fra ferdig! Å nei, å nei, å nei! Vi har et steg nummer to!

Steg to:

20200423_200937

Om du er smart, sånn som meg, så har du minst en ti-femten Mills Potetmos liggende i kjøkkenskapet, i kjelleren og under madrassen. Alene gir den cirka NULL energi, og er bare vomfyll, men sammen med Jokaboller i viltsavs er den FAN-TAS-TISK!

Om du er veldig avansert gourmetkokk, så kan du koke én potet som du blander sammen med greia her, men i dag utleveres INGEN Michelin-stjerner, og du får akkurat NULL poeng om du prøver noe sånt! Her står det nemlig kun PUR nytelse på menyen, og da kan vi ikke tillate oss sånn fancy-pantsy pottitt! (Men om du er en skikkelig særing, så er det lov med den potetmosen med gressløk. Ja, du ser meg nå ut som en gressløk!)

Til deg som ennå ikke har forstått oppskriften:

  1. Åpne kartongen og hell i gryta.
  2. Følg oppskriften på potetmospakken (dette klarer du!)

Når det ser sånn her ut:

20200423_202311

Da er maten ferdig! NESTEN!

Nå trodde du kanskje at det bare var å hive innpå med sunn og deilig potetmos og joikaboller?

wrong

Vi trenger nemlig ett skritt til!

Steg tre:

20200423_202501

Jeg tror ikke jeg trenger å si så mye mer nå. Det er opplagt. Dette blir snart et HERREMÅLTID!

20200423_202533

Ahhhhhhhhhh!!!

Enjøy folkens!

PS: Jeg tjener dessverre ikke en dritt på all produktplasseringen her. Jeg bare særriøst digger Joikaboller! Derfor har jeg kjøpt alle produktene selv. Men om du har lyst å hjelpe meg å lage flere livsviktige matoppskrifter, så kan du sende noen grunker hit:
Patreon: https://www.patreon.com/kebman
Bitcoin: 1EPgd3BdXtfotC6oeqKWDEHuYrisW6wBsy
Ethereum: 0x66F77B771009D3758686471335F50cAD66a9b1DB
Bitcoin Cash: 1pgjVDuP5BqYZ3GkKMS1bx7JaRDK6kCo9
Litecoin: LbHAy7X7KWHNTJiPMpjq5wrQjfbP3D2LxB

Leo må til dyrlegen

Posted in Helse, Kjæledyr by kebman on 05/05/2018

Plutselig pisset Leo blod. 😦

 

Det var helt forferdelig. Man kunne se at han vrengte seg i  smerter, men han er en tøff liten krabat, så han ynket seg ikke. Leo er en veloppdragen katt, så sånn ufrivillig avgang gjør ham svært flau. Hver gang det skjedde, stakk han under sofaen og gjemte seg, full av skam. Men om ikke annet ble det enklere å forstå når vi måtte vaske gulvet igjen…

2018-05-05 16.04.56.jpg

Særlig lysten på å dra til dyrlegen var han ikke, så tross smerter gikk han ikke frivillig inn i buret.

Da vi endelig kom fra, ville han ikke ut, så dyrlegen gjorde heller klart til ultralyd, eller «catscan» som jeg velger å kalle det fra nå!

2018-05-05 16.04.49.jpg

2018-05-05 16.14.04.jpg

Men da Leo endelig kom ut på bordet, tok han behandlingen svært fint, egentlig. Han ble ikke engang skremt av sprøytene.

Fra «kattescanninga» kunne de se at blæreveggen til Leo var blitt hele 5 mm tykk, så den var svært betent. Han hadde også urinveisinfeksjon. Men allerede neste dag var veggen kommet ned til 3 mm, og han er nå på bedringens vei. 🙂

The Sellner & Pettibone Affair featuring Lauren Southern

Posted in Journalism, Journalistikk, Politics, Politikk, Uncategorized by kebman on 14/03/2018

Three young Western journalists and activists were denied access to Britain on foggy accusations of terrorist collusion, then deported and declared ‘persona non grata’ despite hordes of foreign warriors and terrorists being allowed into the country.

Since MSM isn’t covering it to any extent, here are the current YouTube videos detailing the affair (in order of appearance):

There has recently surfaced a few news articles, albeit nothing that reached the front pages. Beware that more than a few of these contain misinformation, and the BBC article looks more like pure propaganda. Notice also how almost all of the articles call them «Far Right».

 

Staten straffer deg om du blir gjeldsfri

Posted in Økonomi, Bank, Penger, Politikk by kebman on 03/01/2018

I følge Skatteetaten kan du trekke fra utgifter til renter og lån på skatten.

Cui bono – hvem er dette bra for?

Vel, for det første er dette bra for banken, da det gir incentiv til innbyggerne om å ta opp mer i lån. Jo flere innbyggere som tar opp lån, jo flere kunder får banken, og jo mer penger tjener de.

Og husk, det er langt færre banker enn det er innbyggere, dermed er dette noe bankene tjener svært godt på. Det stimulerer dessuten også til prisøkning på boliger, noe som har vært med på å blåse opp boligboblen som vi nå ser.

Gir du en innbygger valget, vil hun selvsagt heller bruke sine penger på ting hun selv ønsker, enn på å betale skatt. Det sier seg jo selv! Samtidig representerer skattetrekket en stor utgift for staten, og den må jo dekkes inn på en eller annen måte. Heldigvis kan det enkelt gjøres ved å øke skatten over hele linja…

Resultatet er at folk som velger å ta opp lån får mindre i skatt, mens folk som er gjeldsfri blir straffet for det. Denne ordningen fungerer dermed i praksis som et incentiv imot å bli gjeldsfri.

Dette er en ordning som representerer intet mindre enn tyveri fra folk som har orden på økonomien, spesielt siden ordningen i realiteten kun fungerer som en ren subsidie av bankene.

Optical Flow vs. Frame Blending

Posted in Effekt, Film, Filmredigering, Foto, Fotografi, Teknologi, Time Lapse, Timelapse, Video by kebman on 07/11/2017

Det er hovedsakelig to måter å få til Slow Motion (saktefilm) i både Adobe Premiere og After Effects. Disse er med såkalt Frame Blending eller Optical Flow. Det finnes dessuten en tredje måte, men det er bare rammedobling, så jeg hopper over den for nå.

Både Optical Flow og Frame Blending har sine fordeler og svakheter.

Den første merkbare forskjellen på disse to er selvsagt tiden det tar å rendre dem ut. Optical Flow tar mye lenger tid å rendre ut, fordi den bruker en mer avansert algoritme for å automatisere tweening (mellom-rammer), mens Frame Blending bare lager en ekstra ramme som blander sammen rammen foran og bak.

Dermed, om du har liten tid, eller en treg datamaskin, så kan det være kjappere å gå for Frame Blending.

Hakking og artefakter

Den neste og mest åpenbare forskjell er at Optical Flow fremstår som mye jevnere enn Frame Blending. Likevel er det noen ganger bedre å gå for Frame Blending enn Optical Flow.

Algoritmen til Optical Flow forsøker å tegne en «tween» mellom rammene. Dette fører noen ganger til «artefakter», det vil si merkelige ujevnheter og former i bildet. Avhengig av hva som filmes, og hvordan, kan det blir flere eller færre slike artefakter.

Frame Blending har ikke dette problemet. Ikke direkte, i alle fall. Men video som har blitt forlenget med Frame Blending kan fremstå som mer flimrete eller hakkete.

Når bør man bruke hva?

Optical Flow egner seg derfor veldig godt til statiske oppsett, hvor det er lite bevegelse i billedrammen utover det man ønsker å få til å gå saktere, mens det kan være bedre å bruke Frame Blending der hvor det er mer bevegelse i bildet, eller hvor tingen som beveger seg går over områder med høy kontrast – da det er særlig der artefakter gjør seg gjeldende.

Eksempler

Legg merke til hvordan denne filmen som bruker Optical Flow er veldig jevn, men at det noen ganger dukker opp merkelige «gjenstander» eller artefakter i bildene, da algoritmen prøver å «male om» deler av rammen.

Til sammenligning er ikke filmen som bruker Frame Blending i nærheten så jevn, men man slipper i det minste artefakter.

Eva Bartlett skolerer norsk journalist om Syria

Posted in Journalistikk, krig, Media, Politikk by kebman on 17/12/2016

Da den kanadiske journalisten Eva Bartlett beskyldte hele «corporate media» for å spre løgn om Syria på en pressekonferanse i FN, fikk det Aftenpostens utenrikskorrespondent i New York, Kristian Rønneberg, til å stille noen kritiske spørsmål. Det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende er hennes svar.

Her følger transkripsjon av deres dialog for referanse:

Kristoffer Rønneberg: When you talk about the Syrian people and what the Syrian people want; how can you quantify that? Do you have any independent surveys where you can actually document that?

And secondly, you talk about the corporate media, the western media, the lies and all of this. Could you explain what might be the agenda from us in the Western media, and why we should lie; why the international organiaztions on the ground should lie, why we shouldn’t believe all these absolutely documentable facts that we see from the ground, these hospitals being bombed, these civilians you are talking about, the atrocities that they have been experiencing? How can you justify calling all of us liars? Thank you!

Eva Bartlett: I mean there are certainly honest journalist amongst the very compromised establishment media.

Let’s start with your second question. So, internationals organizations on the ground. Tell me which ones are on the ground in Eastern Aleppo!

Yeah, ok, I’ll tell you. There are none. There are none. These organizations are relying on the Syrian Observatory for Human Rights [SOHR], which is based in Coventry, UK, which is one man. They are relying on compromised groups like The White Helmets, which…

Let’s talk about the White Helmets.

The White Helmets were founded in 2013 by a British ex-military officer. They have been funded to the tune of $100 million, by the US, UK, and Europe and other states. They purport to be rescuing civilians in Eastern Aleppo and Idlib, yet no one in Eastern Aleppo has heard of them. And I say «no one» bearing in mind that now 95% of these areas of Eastern Aleppo are liberated.

The White Helmets purport to be neutral, yet they can be found carrying guns and standing on the dead bodies of Syrian soldiers. And their video footage actually contains children that have been «recycled» in different reports. So you can find a girl named Aya who turns up in a report in month, say, August, and she turns up in the next month, in two different locations. So, they are not credible. The SOHR is not credible. «Unnamed activists» are not credible. Once or twice maybe, but every time? Not credible. So, your sources on the ground – you don’t have them.

As for your agenda, not your [personal one], but the agenda of some corporate media; it is the agenda of regime change. How can the New York Times – I was reading it this morning – or how can Democracy Now – which I was reading the other day – maintain until this day that this is a civil war in Syria? How can they maintain until this day that the protests were unarmed and non-violent until say 2012? That is absolutely not true. How can they maintain that the Syrian government is attacking civilians in Aleppo, when every person that’s coming out of these areas occupied by terrorists is saying the opposite? So [that is] in regards to your question on lying media.

How do I quantify the support of the Syrian people? The elections! In 2014 the Syrian people held elections. The voter turnout was 88% including places like Lebanon where I was during the elections in Lebanon, which were actually ran for two days, extended hours, people walking for kilometres to reach the embassy. Including people who flew from their own countries, like mine, which has criminally shut the Syrian embassy [in Canada down] so that the Syrian people have no rights. And including people within Syria who braved a torrent of terrorist mortars and missiles on election day. And yet voter turnout was around 88% I believe, and the election results were 78% I believe. Ok, I might get the turnout wrong.

Dr. Bahman Azad: 74% was the participation and 88% was the support.

Eva Bartlett: Anyway, The point being [that] overwhelmingly the people support president Assad. That’s based on elections, [and] based on my own travels. Ok, so that’s subjective – but as I’ve said I’ve travelled around Syria and talked with people of all faiths, all walks of life, and there are people that want change in the government. We’re not pretending they don’t want change. Everybody wants change. But in terms of support for the government the point is [that] they don’t see president Assad as the problem. They see the problem as terrorism, they see elements of problems in the system that they have there. But president Assad they don’t see as the problem. They actually overwhelmingly support him. So, I’m basing it on their choice in their leader, and I’m basing it on my interactions from the people in Syria and Lebanon.

I diskusjonsposter på både på Facebook og YouTube er Rønneberg karakterisert som selvgod og som en «puppet» for «corporate media». Det synes jeg er en svært urettferdig karakteristikk av Rønneberg siden det er jobben til journalister å stille spørsmål – særlig når det kommer påstander som drar alle over samme kam. Det er ikke dermed sagt at det ikke er lov å kritisere media, og her synes jeg Bartletts kritikk er veldig treffende. Jeg tror i alle fall at det har blitt tatt til etterretning hos Aftenposten, som ellers har en svært god og jevn dekning av konflikten i både Syria, Irak og andre steder i verden.

Kilde: Permanent Mission of the Syrian Arab Republic to the United Nations – Press Conference, 9 December 2016

Det er ikke bare islam som fører til terrorisme

Posted in Uncategorized by kebman on 24/11/2015

Islam fører til terrorisme skriver Aksel Braanen Sterri i en kronikk i Dagbladet 24. november. Han kunne vel ikke ta mer feil. Om noe land har følt det på kroppen, må det jo være oss, og jeg sikter selvsagt her til agnostikeren som slo til 22. juli 2011. Selvsagt gjelder det også andre land, med den kristne Oklahomabomberen som slo til i USA, og den helt og holdent kristne striden i Nord-Irland, og mange flere.

Hovedsaken nå er likevel at Vestens og USAs forsøk på å destabilisere land i Midtøsten ikke akkurat hjelper oss til å få en verden fri for terrorisme. Tvert imot!

I kommentarfelt under kronikken skrev jeg at koblingen mellom det som skjer i Midtøsten og terror i Vesten er enkel: Når Vesten, med USA i spissen, går inn og destabiliserer land etter land der nede, dør hundre-tusenvis av mennesker, om ikke millioner. I vaken av denne prosessen skapes et makt-vakuum. Når ikke Vesten makter å fylle tomrommet, overtas det av forskjellige krigsherrer, hvor visse av dem tilfeldigvis bekjenner seg til islam. Noen av dem er også merkelig nok mindre blide på Vesten etter behandlingen de har fått, men det driter både USA og Europa glatt i så lenge mesteparten av stridighetene forblir der nede.

Uansett årsak for konflikten er dette fortsatt god butikk for de som selger forsyninger, klær, biler og ikke minst våpen til de som måtte finne på å dra dit ned.

Det er her Jonas Strøm i forsvar av Sterri presterer å svare at «Så enkelt er det aldeles ikke, det som vi ser på som muslimdominerte områder i dag var tidligere dominert av kristne, zoroastrians og jøder.» Deretter forsøker han å forklare hvordan er islam er roten til alt vondt ved å bruke en bunke håndplukkede historiske fakta fra ting som har skjedd for opptil tusen år siden.

Jeg ville veldig gjerne svare han, men av uante grunner stengte Dagbladet kommentarfeltet før jeg rakk det. Likevel hindrer jo ikke deg meg i å svare her.

Alt har så klart en dypere historisk årsak, men her snakker vi nok rett forbi hverandre. For å ta en allegori: Strøm må gjerne gi alskens unnskyldninger for galskapen til en våpenselger. Uansett hvilke grunner han oppgir, vil våpenselgeren bare gni seg i hendene og hente frem tilbud og presentasjonsvarer: «Skal det kanskje være en M72 panservernrakett fra norske Nammo? Israel sender sin varmeste anbefaling

Dagens problem er at USA er der nede og har innført en villet politikk om destabilisering av land i Midtøsten. Det ser nå ut som dette eksploderer i fjeset vårt med terroren i Paris, men samtidig har det gitt Frankrike god grunn til å sette i gang et massivt felttog der nede. Flere vil følge sikkert. Og der det er felttog trengs det forsyninger.

Om du tenker at nå er kanskje tiden moden for å kjøpe aksjer i diverse våpenselskaper, så har du sikkert rett, men så antar jeg også at du allerede liker biffen din ekstra blodig…